Det viktigste hovedprinsippet i planen er å begrense geografisk spredt utbygging, og i stedet legge til rette for økt utbygging og fortetting nært kollektivknutepunkt og definerte lokalsentrene. Det legges også til rette for økt utbygging av leiligheter framfor eneboliger.

Slik oppnås minst tre viktige ting: 1) Mindre nedbygging av naturområder. 2) Økt andel kollektivreisende og mindre bilbruk. 3) Tilpassing av boligstrukturen til ei aldrende befolkning.

Naturvernforbundet setter pris på at denne strategien i større grad enn tidligere kommuneplaner tar hensyn til natur- og miljøverdier. Men strategien er også økonomisk fornuftig for kommunen. Det er en kjensgjerning at kommuneøkonomien vil bli strammere i tiårene som kommer, og kommunedirektørens forslag vil, på lengre sikt, føre til at kommunens utgifter til vann, vei, avløp og eldreomsorg vil bli mindre enn de ellers kunne ha blitt. Dette vil igjen gi seg utslag i at skatte- og avgiftsbyrden på innbyggerne vil bli mindre. Det vil altså være i de aller flestes interesse å slutte seg til hovedprinsippene i rådmannens planforslag.

For de som ønsker å tjene mest mulig penger på å bygge ut mest mulig, flest mulig steder, med færrest mulig begrensninger, er planforslaget imidlertid upopulært. De siste månedene har vi kunnet lese flere artikler i RHA og Budstikka, der utbyggere jamrer seg høylytt over at så mange byggeområder fra tidligere kommuneplaner ikke foreslås videreført. De har fått støtte fra en del politikere fra flertallspartiene. Noen snakker om å «respektere vedtak fra tidligere kommuner», og protesterer mot å ta byggeområder ut av planen.

De samme politikerne skryter også ofte av hvor fabelaktig flink Asker kommune er til å legge FNs bærekraftsmål til grunn for samfunnsplanlegginga si. Men de liker tydeligvis dårlig at rådmannen faktisk har tatt bærekraftsmålene (og politikerne som har slått seg på brystet med dem) på alvor. Når den forholdsvis bærekraftige arealplanen får økonomiske konsekvenser for ei liten gruppe grunneiere og eiendomsutviklere, sier de stopp. I formannskapet 21. september vedtok flertallspartiene å utsette behandlinga av arealplanen, og vil, etter alt å dømme, sende den tilbake til rådmannen, med beskjed om å foreta endringer som vil gjøre den mindre bærekraftig, og mindre samfunnsøkonomisk lønnsom.

Det vil i så fall være en seier for noen få, ressurssterke mennesker, og bankkontoene deres. For flertallet av kommunens innbyggere, og for naturen, vil det være et stort tap.

Verden endrer seg. Tap av naturmangfold i et alarmerende tempo, klimaendringer, eldrebølge og strammere økonomiske tider er realiteter. For å løse disse problemene trenger vi nye og bærekraftige planer, ikke en forstilt «respekt» for gamle vedtak, som til syvende og sist er motivert av profitt; ikke fellesskapets beste.