For alle mål på helseplager og funksjonstap viser det seg at de med høyest utdanning kommer best ut. Folkehelseundersøkelsen i Viken viser at over åtti prosent av de med høyest utdanning har god eller svært god helse (82 %) og tannhelse (84 %). Dette gjelder kun for femtiåtte prosent (58 %) av de med lavest utdanning. Når det gjelder helseplager som fedme, søvnproblemer, psykiske plager, funksjonsnedsettelser grunnet skade, korsryggsmerter og nakkesmerter er andelen som sliter med slike plager høyest i de laveste utdanningskategoriene.

Slike helseulikheter er urettferdig. Det er et rettferdighetsproblem når ikke alle får samme livssjanser. Og, det er dobbelt urettferdig når de som befinner seg nederst i det sosiale hierarkiet både har dårligere levekår og opplever mer sykdom og oftere tidlig død.

Folkehelseundersøkelsen i Viken viser at folk som befinner seg i de høyeste utdanningskategoriene kommer best ut når det gjelder faktorer som påvirker helsa vår. De er mindre ensomme, har mer sosial støtte, er mer fysisk aktive, drikker mindre brus, spiser mer frukt og grønnsaker, spiser oftere fisk, røyker mindre, er mindre plaget av støy og trafikkstøy hjemme og har mindre økonomiske vansker.

De regionale forskjellene i helse som Folkehelseundersøkelsen viser, har sammenheng med befolkningssammensetningen i de ulike regionene i Viken. Asker og Bærum, etterfulgt av Follo-regionen har høyest andel innbyggere med høyskole og universitetsutdanning, og Indre Østfold, Gardermoen-regionen og Hallingdalsregionen har lavest andel innbyggere i de høyeste utdanningskategoriene.

Forklaringene på hvorfor de med høyest utdanning kommer best ut i slike undersøkelser er mange, og årsakene er svært sammensatte. Høy utdanning gir ofte anledning til arenaer og miljøer med færre helsebelastende eksponeringer. Det er altså ikke utdanning i seg selv som påvirker helsa vår, men det utdanningen medfører av helserelaterte belastninger. Utdanning påvirker og har sammenheng med så mye, både bosted, oppvekstvilkår, yrke og inntekt, levestandard, arbeidsforhold, livsstil og psykososiale forhold.

Det er de sosiale variasjoner i livsomstendighetene våre som i stor grad påvirker helsa, og utdanning påvirker livsomstendighetene. Det er derfor utdanningsforskjellene i helse framstår som et folkehelseproblem.

Utdanning gir også det som kalles «humankapital». Menneskelig kapital er et samfunnsøkonomisk begrep som gir uttrykk for befolkningens kunnskap og ferdigheter, og som kan økes gjennom utdanning og opplæring. Utdanning er derfor noe den enkelte kan bruke som en ressurs. Du kan miste venner, bolig, yrke og inntekt, men du mister aldri en utdanning. Utdanning gir selvsagt fagspesifikke kunnskaper, men også verbale ferdigheter, og evnen til å sette seg inn i nye ting og problemløsningsevner. Utdanning gir ferdigheter i å finne informasjon, anvende kunnskap, veie argumentasjoner og tenke logisk og rasjonelt. Utdanning henger sammen med alle disse individuelle mestringsressursene.

Helsekompetanse (health literacy) handler om evnen til å forstå, vurdere og bruke kunnskapsbasert helseinformasjon for å kunne ta beslutninger om egen helse. Digital helsekompetanse innebærer kunnskap og ferdigheter i å bruke søkeverktøy, kritisk vurdere kilder, velge ut digital helseinformasjon og kunne ta i bruk digitale helsetjenester. Folks generelle digitale ferdigheter varierer, og har blant annet sammenheng med utdanning. Digital helseinformasjon gir for eksempel kunnskap om sunn livsstil og kan forebygge psykisk og fysisk sykdom. Slike tjenester er en del av et bredt anlagt folkehelsearbeid med oppstart tidlig i livet. Tilgang til informasjon gjør oss til eksperter på egen helse, og vi kan dermed stå sterkere i møte med helsepersonell.

Sosial ulikhet i helse kan skyldes ulikheter i utdanning. For å utjevne sosial ulikhet i helse bør alle få tilgang til utdanning, opplæring og kvalifisering. Men, først og fremst må vi fortsette å jobbe for å bryte de kjente årsaksforbindelsene mellom utdanning og helse. Det er sammensatte prosesser som fremmer eller hemmer en befolkning sin helse, og folkehelseundersøkelsen i Viken tyder på at utdanning fortsatt er et viktig ledd i dette.