Det skjer jeg er frustrert og ergerlig på medias dekning. Fakta oppleves som feil, sitater vris og vinklingene er tendensiøse. Men jeg er mer takknemlig for at vi har journalister som spør de vanskelige spørsmålene om våre prioriteringer.

Det er en forskjell mellom oss som sysler med politikk og journalister. Vi forvalter fellesskapets ressurser. Journalister skal formidle informasjon. Det bør vel derfor være større krav til etterrettelighet til oss som politikere enn journalister? Ikke les det slik at jeg mener journalister ikke skal være etterrettelige. Bare at vi må akseptere, og ønske, at vi som velger å forvalte fellesskapets goder, blir utfordret på våre prioriteringer.

Deltakelse på turen til Brussel ble diskutert i Rødt Asker og det var motforestillinger mot at vår gruppeleder skulle delta. Det som var vanskelig var om dette var beste bruken av fellesskapets ressurser. Vi ble imidlertid enige om at det var best å være representert på turen, om ikke for annet, å kunne ha tilgang til den samme informasjonen som de andre partiene i Asker. Det er ikke sikkert at vi vil komme til den samme konklusjonen i dag. Som et politisk parti, er det viktigste for oss hva som tjener fellesskapet. Og det lærer vi best når journalister krever å vite hvorfor vi velger å prioritere noe fremfor noe annet.

Flere argumenter ble gitt for turen. At det var vanlig praksis i kommunen å ha en slik tur i valgperioden, at det var viktig for opplæringen av politikerne og relasjonsbygging. Vi må håpe at kommunen ikke styres etter gammel vane. Det bør ikke være et argument at, slik har det alltid har vært gjort. Da tenker vi ikke mye nytt. Det er stadig endringer i samfunnet og om vi skal fortsette å gjøre noe, bare fordi det er slik det er gjort før, så kan vi ikke kalle det styring.

At turen var viktig for opplæring av politikerne kunne virke som et godt argument. Men turen ble gjennomført da det bare var et år igjen av valgperioden. Dersom det er nødvendig at politikere lærer noe, så må det vel være best å gjøre det i begynnelsen av valgperioden? Da kan politikerne bruke kunnskapen til gode for velgerne. Når turen er mot slutten av valgperioden virker det mer som en påskjønnelse. Dessuten så bør vi vel passe oss for at politikerne ikke blir gitt kunnskap som den vanlige innbygger ikke har. Da kan det bli vanskelig for velgere å forstå hvilke prioriteringer som blir lagt til grunn.

Argumentet for relasjonsbygging følger samme resonnement som behovet for opplæring. Men, som sagt var det ikke litt sent i valg perioden? Men i tillegg har behov for releasjonsbygging en noe farligere konsekvens. Å tilstrebe gode relasjoner i et politisk organ, for å kunne få til vedtak med konsensus, kan virke bra, men kan gå på bekostning av kritiske spørsmål og innvendinger. Da kan politiske møter bli ekkokammer for egne meninger. Velgere velger ulike politikere til å representere seg, fordi de har ulike meninger. Kan det da ikke være et problem å bidra til relasjonsbygging? Vi må jo gå utfra at alle som ønsker å representere innbyggerne i Asker har tilsrekkelig folkeskikk til å drøfte uenigheter på en konstruktiv måte.

Nest gang, i stedet for å drive opplæring av politikere, kunne Asker kommune invitere journalister til å delta på turen sammen med administrasjonen. Da kan journalistene komme tilbake og informere både oss politikere og våre velgerne om hva de har lært. Da vil velgerne ha bedre grunnlag til å velge hvem de vil ha til å representere deres interesser i forvaltningen av våre felles ressurser.

Vårt demokrati er avhengig av et velinformert og uavhengig media. Det betyr ikke at vi ikke skal være kritiske til hva media kommer med. Men heller kritisk til at media ikke er kritisk nok.