Som en narkolanger har staten overbevist oss om strømmens fortrinn i det grønne skifte, og gjort oss alle til wattomaner, og pusher hele tiden alt fra el biler til ytterligere krav om elektrifisering. Og når vi alle er blitt avhengige nok, skrus prisen opp til et nivå som kan minne om langerens fortjeneste.

Det er selvfølgelig mange privathusholdninger som nå kommer til å slite, men næringslivet blør, og arbeidsledigheten er rekordhøy. Veksthusnæringen kommer til å bli kraftig redusert og importen øker. Hvilket vil medføre ytterligere prispress og økte matvarepriser. De økte utgiftene til folk flest vil medføre kraftige lønnskrav til våren. Så spørs det om 4% kommer til å holde for fagforbundene. Uansett vil dette betyr ytterligere forverring for næringslivet, og det vil gi ytterligere sosiale forskjeller, da pensjoner og sosiale ytelser vil bli hengende etter. For oppdrettsnæringen vil dette sammen med økte skatter kunne bli dråpen som får flere til å flagge ut. Strøm er mer enn laks. Det er en avgjørende innsatsfaktor. Dersom kiloprisen på laks blir 1 000 kroner, vil du som forbruker lett kunne velge den bort. Men vi kan ikke velge bort strømmen. Vi er avhengig.

Jeg tror folk flest er lei av politikere som skyller på andre for den situasjonen som har oppstått. Hvem som har sagt eller gjort hva for et antall år siden, mens verden og kraftsituasjonen var helt annerledes er uinteressant.

Rimelig og forutsigbar energi har i alle år vært en forutsetning og kritisk innsatsfaktor, og gitt oss et konkurransefortrinn

Trond O. Røed, Asker Frp

Det må handles ut i fra den situasjonen vi har nå. Norge har overflod med energi til eget forbruk, hvis vi forvalter energien riktig som en kritisk innsatsfaktor både for næringslivet, private husholdninger og for at samfunnet ikke skal kollapse. Hvis olje og gass inkluderes produserer vi over 2200 terrawattimer (TWh) per år, hvorav det aller meste går til eksport.

Rimelig og forutsigbar energi har i alle år vært en forutsetning og kritisk innsatsfaktor, og gitt oss et konkurransefortrinn. Blir den borte er det mer enn den enkeltes privatøkonomi som havner ut for kanten. Ringvirkningene blir formidable negative for samfunnet om ikke Regjeringen tar grep. Og uhemmet eksport av strøm er hovedårsaken til strømpriser i galopp her i landet. Det nytter ikke å skylde på noe annet.

Nedbørsstatistikk viser at den totale nedbørsmengden i 2021 var med marginale lokale forskjeller ellers helt likt med tidligere år. Dette handler altså ikke om hvilken mengde som renner inn i vannmagasinene, men hvor mye som renner ut.

Alle skjønner at om du stikker hull i bunnen på en bøtte med vann, så renner vannet ut. Norge er bøtta. Inne i her produserer vi ca 150TWh, og vi forbruker ca 130TWh. Det betyr at etter litt tid vil det renne over kanten hvis bøtta er tett. Det er overskuddskraften. På samme måte som når vi får kraft fra Europa, så er det overskuddskraft når det blåser mye der. Og på samme måte er det kun vår overskuddskraft som skulle vært utsatt for eksport. Det hjelper ikke på prisene å produsere mer strøm, som enkelte hevder, før en har tettet hullet i bunn av bøtta.

Det mangler ikke på forslag i Stortinget for å motvirke dagens uheldige situasjon. Frp har foreslått flere konkrete tiltak, deriblant å regulere eksporten basert på magasinfyllingen. Både som følge av nasjonal beredskap, men som også raskt vil normalisere prisnivået. Men vi venter fortsatt på at Regjeringen skal handle og komme med noe mer troverdig enn de almissene de strødde ut før jul.