Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Torsdag denne uka får vi vite hvordan det går og hvem som vinner årets utgave av «Sommerhytta». Anna Rosenlund Skretteberg og Jone Engemoen Hansen – et lokalt par i 20-årene fra Modum er blant favorittene. Men kjendistilværelsen har hatt sin pris. Anna (23) har opplevd en hets som ikke hører noensteds hjemme. På Instagram, Facebook og i kommentarfelt på nettavisene har hun blitt skjelt ut og kalt veldig stygge ting. Folk hun ikke aner hvem er, har omtalt 23-åringen i ordelag som ingen fortjener – bare fordi man er engasjert og har meldt seg på en konkurranse der premien er ei hytte til nær 3,4 millioner kroner.
Anna fryktet drapstrusler, nå kommer støtteerklæringene
Det er åpenbart mye folk ikke forstår om hvordan en realityserier skrus sammen for å holde folk spikret til TV-skjermen. Hvis alle deltakerne på «Sommerhytta» hadde vært proffe håndverkere, interiørarkitekter og anleggsgartnere hadde dette ikke vært TV som fenget. Da ville det vært en instruksjonsvideo for selvbyggere. Hvis alle hadde arbeidet i fred og ro, uten det minste spor av diskusjoner, frustrasjoner, utfordringer og en dose med irritasjon ville «Sommerhytta» vært et gjesp. For å skape engasjement må det tas noen grep. Og grepet som tas er å krydre det med ørsmå smakebiter – der ord og uttrykk klippes sammen – for å skape temperatur og en «sannhet» – som dumme og naive TV-seere sluker rått.
Hele konseptet handler om helt vanlige mennesker som hverken er proffe håndverkere, stylister eller gartnere skal skape et hytteparadis og der resultatet blir vurdert hver uke. Dette er ikke mennesker som er vant til å være på TV og derfor kommer svaret ofte rett fra levra. Det står ingen proffe kommunikasjonsrådgivere bak og forteller hva de skal si. Det som vises i programmene er bare en liten del av all «råtapen» som ble filmet i forbindelse med innspillingen. Filmmaterialet er klippet sammen for å skape engasjement hos seerne. Det er så mye vi aldri får vite og det er så mye vi aldri får se.
– Knapt mulig å betjene en kunde uten at «Sommerhytta» blir tema
Tusenvis av nordmenn søker hver eneste år om å få bli med på realityserier av ymse slag. De som kommer gjennom nåløyet er nøye vurdert. En av de tingene som blir tillagt vekt, er å sette sammen et lag av deltakere som er hverandres rake motsetninger. Noen er snille, noen er flinke og det er alltid en kverulant. For å gjøre settet komplett trenger de selvsagt en original som lever etter litt andre prinsipper enn folk flest og til slutt en med sære holdninger. Når er ikke «Sommerhytta» skrudd sammen akkurat slik, men det er selvsagt viktig for alle som lager reality å skape temperatur i serien. Slik blir naive TV-seere lurt til å tro at de blir kjent med deltakerne og at de kan dømme dem enten nord og ned eller få seg en ny helt.
Det er mange eksempler på deltakere i slike serier som i ettertid sier de ikke kjenner seg igjen i hvordan de blir framstilt. La oss ta «Farmen» som et eksempel. Hvis alle som deltok på «Farmen» var hardtarbeidende folk med ekstremt gode kunnskaper i håndmelking, lefsebakst på vedovn, lafting, smiing og pløying med hest ville «Farmen» blitt dørgende kjedelig. Hvis det ikke var en eneste intrigemaker og alle sto på så svetten silte for storbonden, ville «Farmen» kun henvendt seg til mennesker som er genuint interessert i ljåslått og eksteriørbedømming av ku.
Dommer Finn gråt – Anna (23) og Jone (27) premiert med gullhammer
Jeg kjenner ikke Anna. Det gjør neppe de som har hetset henne på nettet heller. Men det jeg vet er at «Sommerhytta» helt sikkert ikke gir et riktig bilde av hvem hun er. At naive TV-seere – som heller ikke kjenner henne – lirer av seg noen dritt, på bakgrunn av noen enkeltuttalelser som trolig er tatt helt ut av sammenhengen, sier meg to ting: folk er naive og de eier ikke folkeskikk. Dere har blitt lurt av en TV-produksjon som aldri har lovet dere et dypdykk inn i Annas liv. TV-serien skal skape et engasjementet i kampen for å vinne en fin premie.
Til disse hatske, lettlurte TV-slavene har jeg bare ett råd; bygg noe selv. Bruk kreftene på noe praktisk og la ungdommen som arbeider dag ut og dag inn i ti uker får lov til å vise at de kun er mennesker.
Jeg tror alle par som har bygget mye sammen – stått i et langvarig oppussingsprosjekt opplever at det ikke skjer uten at det kan gå ei kule varmt. Det er sånn verden er. Men det er kanskje ikke så lett å skjønne det hvis du aldri har svingt en hammer eller kranglet med lister som ikke blir perfekt gjæret sammen.