Gå til sidens hovedinnhold

Statkrafts biodieselplaner i motbør og stampesjø – på tide å ro mot land?

Planen om produksjon av «avansert biodrivstoff» har i det siste møtt en del motbør.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke nok med at noen smartinger plutselig har kommet på at de eier patentet Statkraft vil benytte og går til søksmål. Man krever stopp i videre bruk av patentet og vil kanskje kreve klekkelig vederlag for videre benyttelse. Hvorfor kommer dette søksmålet nå? Kan det være at man innser at patentet blir verdiløs når EUs nye regler trår i kraft? Regler som klart sier at tiltak ikke vil kunne klassifiseres som «grønt» om det ikke i VESENTLIG grad bidrar til reduksjon av utslipp av klimagasser. Videre heter det også at tiltak som har som formål å forlenge levetiden til fossilt drivstoff, heller ikke vil bli godkjent som grønt.

Biodiesel eller bioenergi på trevirke blir begge rammet av disse nye EU reglene.

Det er kanskje EUs kommende regelverk som har fått Miljødirektoratet til å gå ut med at det ikke anbefales og satse på biodrivstoff. Man kaller dette et sidespor uten klimagevinst og anbefaler heller at man satser på biogass, hydrogen og elektrisitet. Av sistnevnte er det flere produsenter som har el lastebiler til langtransport på trappene. Biogass kan framstilles helt grønt fra bl.a. kloakk som man er i gang med på Slemmestad. Biogass bruke allerede i betydelig omfang bla på busser og nye lastebiler er tilpasset overgang til biogass.

Signalene fra Miljødirektoratet var nok en alvorlig strek i regninga for biodieselplanene på Tofte. Imidlertid har Statkraft vært i dialog med Miljødirektoratet som det refereres til i RHA 2. mars, etter sannsynligvis en del rabalder i kulissene.

Så nå heter det at man har blitt litt misforstått, men at man jo – på den ene siden fraråder at det satses på biodiesel i offentlige innkjøp pga. manglende klimaeffekt, men at man ellers er positiv til norsk produksjon av «avansert biodiesel» med henvisning til fortsatt gjeldende regel i Norge med krav om ca. 20 % innblanding av biodiesel i ordinær diesel fra Nordsjøen med formål å «grønnifisere» denne. Denne regelen gjelder fortsatt selv om den etterhvert vil bli diskvalifisert etter at EUs nye regler trår i kraft. Det vil i hvert fall ikke gi utslag på vårt klimaregnskap.

Norske myndigheter er ikke alltid like glade i EU regler som vi har forpliktet oss til å følge og kan velge «å se gjennom fingrene» på dette så lenge det går, selv om man før eller siden vil møte veggen … mao. ingen positiv forutsigbarhet for biodieselplanene.

I mellomtiden pumpes det olje som før og snauhogst og rasering av skogsbunn fortsetter for fullt med stort tap av opptaksevne og tap av lagret CO₂ i trær, skogsbunn og myrer, i tillegg til livsviktig artsmangfold som presses hardt. Sikkert i hovedsak etter gjeldende regler, det er nok stor treghet mht. å revidere reglene basert på ny kunnskap.

Hurum marka f.eks. som mange har kjær som ekte villmark, er under kraftig press. Statkraft rehabiliterer dammer etter krav fra NVE og bygger i den forbindelse anleggs/tømmerveier etter skogeiers spesifikasjoner (Statskog) etter hva vi er opplyst om. Disse veiene, inkludert lagringsplasser for tømmer er av høy standard og brukes til utfrakting av tømmer fra tidligere mer utilgjengelige områder for moderne snauhogst.

Rasering av Hurummarka vil ikke Statkraft være bekjent av, og etter hva vi er opplyst om, kjøres dette tømmeret til Larvik hvor det sannsynligvis sages opp til bygningsmaterialer. Det må da være lov å spørre seg om det foreligger en avtale om at Statkraft i bytte for sin tilrettelegging i Hurummarka, har utsikter til å motta båtlass på båtlass med avskjær fra materialproduksjon og vraktømmer fra Larvik på et senere tidspunkt … f.eks. når ev. søknad om fullskala biodiesel produksjon på Tofte foreligger? Vi bare spør, kanskje Statkrafts Knut Fjerdingstad eller Toftes ombudsmann og Statkraftvenn Ivar Granum kan gi oss svar?

Vi spør også videre: kan det være slik at det fables om en vindmøllepark på snauhogstfeltene?

Vi aner ikke, derfor spør vi da om Tofte igjen fortjener å bli tatt på senga med smarte planer. Vi ønsker å oppdage toget før det treffer oss! Med andre ord ingen påstander som man ynder å henge på oss.

Vi leser på Proff.no at Statkraft Tofte er registrert med 0 ansatte etter 8 år. Hvor blir det av alle arbeidsplassene man i årevis har lovet? Vi leser også at mesteparten av aksjekapitalen er utbetalt til aksjeeierne, 106 mill. kroner fra Statkraft og 50 mill. kroner fra Silva Green Fuel, sistnevnte driftsselskap sittende igjen med en aksjekapital på skarve 30 000. Hvordan henger det sammen? Pilotanlegget skal koste 500 millioner skattekroner, fullskala anlegg antageligvis en mangedoblet pris. For hvor mange driftsår før full stopp? 2-3år? Hva sitter man igjen med da? Enorm sløsing med skattekroner, Tofte på stedet hvil med et spøkelsesanlegg som ingen har råd til å fjerne? Prestisje er dyrt!

På tampen et velment råd: Alt tyder på at motbør og stampesjø vil vedvare for biodieselprosjektet og det er ingen skam å snu. Først og fremst vil produktet bli for dyrt og markedet vil svikte. Dernest vil man ikke kunne dokumentere klimapluss i totalregnskap, selv om det sikkert foreligger noen fristende bokholdertriks som å overføre karbontapet fra hogst og ødelagt skogsbunn, produksjon og transport til andre konti, – men i lengden vil heller ikke det gå.

Vi ønsker en annen utvikling på Tofte, en videreutvikling av Askers planer for området mellom fabrikken og sentrum, tilvekst av små og mellomstore bedrifter med trygge lokale arbeidsplasser, tilflytning og trivsel i tråd med Toftes naturgitte potensial.

Kommentarer til denne saken