Se hva Steinar fant i Oslofjorden: – Det ser jo litt utenomjordisk ut

MYSTISK FUNN: Steinar Lie-Karlsen sperret opp øynene da han fant dette badestranda i Flåtavika.

MYSTISK FUNN: Steinar Lie-Karlsen sperret opp øynene da han fant dette badestranda i Flåtavika. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

– Det er litt sprøtt at dette har kommet inn i Oslofjorden mener Steinar Lie-Karlsen etter et spesielt funn i Engelsviken.

DEL

– Jeg gikk tur på søndag i Engelsviken. Så er jeg litt nysgjerrig av natur og ble spent på hva dette var, sier den pensjonerte politimannen Steinar Lie-Karlsen til Moss Avis.

For sammen med andre nysgjerrige forbipasserende fant Lie-Karlsen det som heter andeskjell på badestranda i Flåtavika. Ifølge store norske leksikon er det et sjeldent krepsdyr i norsk sammenheng.

– Det ser jo litt utenomjordisk ut. Litt som et dyr man ser i science fiction-filmer. Dette må være noe som har kommet med strømmen sørfra. Hva det var hadde jeg ingen formening om, sier han til Moss Avis.

– Det ser ikke ut som et vanlig skjell. Det er mange tagger med hår. De armene er ikke slimete, men mer gummiaktig. En venn av meg sa at jeg burde steke dem. Fire minutter på hver side. Da får en visst en god delikatesse, forklarer han.

I alt har det blitt gjort funn av fire arter av andeskjell i Norge, blant annet ble det gjort et funn på Oven i 2014.

– Det er litt sprøtt at dette har kommet inn i Oslofjorden. I og med at det tidligere har vært et funn på Oven, så skjønte jeg at det er noe som kan forekomme. Jeg lurer fremdeles på hvor andeskjellene har kommet fra. Det må ha vært en lang reise, mener han.

Les også: Ny silohall i fjellet

Hyppigere funn kan tyde på klimaendringer

Arten hører normalt hjemme i varmere farvann. Som regel kommer de rekende under båter eller på rekved. Etter funnet på Oven forklarte Biolog Jan Ingar Båtvik fra Råde hvordan krepsdyret kommer seg til Norge.

– Dyrene trenger varmere vann for å formere seg enn hva våre nære havområder tilbyr. Andeskjellene er hermafroditter, tvekjønnede, og har et planktonisk larvestadium. Larvene kan flyte langt nordover før de slår seg ned på ledige tauverk, båtskrog og flytende mærer og som er dårlig eller mangelfullt behandlet med giftige stoffer for å holde påveksten unna, opplyser Båtvik.

Drøbak akvarium mister driftsstøtten fra Frogn kommune 

– Hva tenker du om at det nok en gang er gjort en funn av andeskjell i Østfold?

– Det finnes flere arter av disse. For forskningen blir det mest spennende å se hva andeskjellene sitter på, siden de normalt ikke formerer seg hos oss. Klimaendringer kan gjøre havet så mye varmere at klekkeområdene har flyttet seg og dermed gjør at larvene vokser opp lenger nord. Det kan være tegn på klimaendringer vi ser, sier Båtvik etter det ferske funnet i Engelsviken.

Fakta om andeskjell

Latinsk navn: Lepas anatifera
Andre navn: Svartstilket andeskjell
Familie: Lepadidae
Maks lengde: 85 cm
Levetid: Vokser hurtig og blir hurtig kjønnsmoden. Maksimal levetid er ukjent. Levetiden avhenger av materialet den fester seg på; drivgods, båter og bøyer
Leve- og gyteområde: Lever pelagisk festet til drivgods eller båter, kan derfor finnes utenfor det naturlige utbredelsesområdet som er Middelhavet, Atlanterhavet og Nordsjøen. Kan også finnes i Østersjøen. Eksemplar er funnet på Spitsbergen og Grønland. Det er ikke kjent at andeskjell formerer seg langs kysten av Norge
Gytetidspunkt: Vår
Føde: I hovedsak plankton med børstearmer - ”cirrer” - som strekkes ut og vifter fra åpningen mellom skallene.
Særtrekk: Stilken utgjør ca. 2/3 av dyrets lengde

(kilde: Havforskningsinstituttet)

Ofte på leit i fjæra

Det er ikke første gang at Lie-Karlsen gjør merksnodige funn i fjæra. Han forteller om forskjellige gjenstander han har funnet på tur. Et av funnene kan tyde på at Norge har hatt besøk av russere. 

– At jeg finner mye rart har nok med hvor ofte jeg er ute på tur i steinene. Tidligere har jeg til og med funnet en russisk marinehatt. Da tenkte jeg at russerne har vært innom vårt territorium. Hvis ikke har hatten driftet veldig langt, ler Lie-Karlsen.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken