Oslofjordtunnelen: Norges brannversting

BRENNER MEST: Oslofjordtunnelen er i en særstilling og har flest bilbranner og branntilløp blant landets undersjøiske tunneler. (Arkivfoto: Henning A. Jønholdt)

BRENNER MEST: Oslofjordtunnelen er i en særstilling og har flest bilbranner og branntilløp blant landets undersjøiske tunneler. (Arkivfoto: Henning A. Jønholdt) Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Med sju branner og tre branntilløp de siste tre årene, topper Oslofjord-tunnelen statistikken i en undersøkelse gjort av Transportøkonomisk institutt.

DEL

Transportøkonomisk institutt (TØI) har kartlagt brann i kjøretøyer i norske tunneler i perioden 2008–2011. At Oslofjordtunnelen topper statistikken er neppe noen overraskelse for bilister som ferdes i den bratte tunnelen.
Norge har i dag 1000 tunneler, og av dem er 31 undersjøiske. Samtlige av disse har en stigningsgrad på fem prosent eller høyere. I tillegg finnes det 10 veitunneler som ikke er undersjøiske, men som likevel har en tilsvarende høy stigningsgrad. Disse tunnelene utgjør bare fire prosent av tunnelene vi har, men likevel står de for nær halvparten av alle tunnelbranner og tilløp i den treårsperioden som TØI har tatt for seg.

Katastrofepotensial

Mye av årsaken til brannene, skal ifølge rapporten være en kraftig overrepresentasjon av tunge kjøretøy og tekniske problemer. Norske undersøkelser viser at kjøretøyene er representert i to av 10 ulykker i norske tunneler.

– Andelen tunge kjøretøy involvert i tunnelulykker er dobbelt så stor som trafikkmengden og ulykkesandelen på åpen vei skulle tilsi. Dette er tankevekkende tatt i betraktning den alvorlighetsgrad og det katastrofepotensialet som tungbilulykker i veitunneler kan ha, står det i rapporten.

Brannsjef Ole Bjørn Kaasa i Søndre Follo brannvesen (SFB), har ansvaret for seks tunneler i sitt distrikt – deriblant Oslofjord-tunnelen.

– Jeg har lest deler av rapporten, og den understøtter mye vi allerede vet om Oslofjordtunnelen. Det som er verdt å merke seg, er at det av 18 tunnelbranner i vårt område de siste 10 årene, skjedde 13 av brannene i Oslofjordtunnelen.

Det betyr at tunnelen alene for over 70 prosent av tunnelbrannene i vårt distrikt, sier Kaasa.

Men tallet kunne ha vært høyere, for det skal i tillegg ha blitt slokket tre bilbranner rett utenfor Oslofjordtunnelen i samme periode.

– Det reelle tallet skulle derfor trolig vært enda høyere, legger han til.

Les også: Børster støv av gamle broplaner.

– Versting-tunnel

Kaasa mener tunnelen er en skikkelig versting-tunnel, og er glad for at det settes søkelys på farene i undersjøiske tunneler.

– Vi er ett av de distriktene som rykker ut på flest tunnelbranner i landet. 18 branner på 10 år er svært mye i norsk skala. Vi har relativt store tunneler i vårt distrikt, med høy trafikkbelastning på samtlige. Men det er Oslofjordtunnelen som er verstingen, forteller brannsjefen.

Følg Røyken og Hurums Avis på Facebook.

Dobbelt så dødelig

I rapporten til TØI går det også fram at undersjøiske tunneler er over dobbelt så dødelige som på veier i friluft.

– Veitunneler har færre ulykker per kjøretøykilometer enn tilsvarende veistrekninger i friluft, fordi en rekke ulykkestyper som skjer på veier i friluft sjelden skjer i veitunneler. Alvorlighetsgraden knyttet til de vanligste tunnelulykkene er imidlertid høyere enn for ulykker på veier i friluft, står det i rapporten som også støttes av en østerriksk undersøkelse.

– Vi har heldigvis ikke hatt noen som har omkommet i brann i Oslofjordtunnelen, men ved den siste brannen i fjor, var det en stor porsjon flaks som forhindret nettopp det. Det har vært dødsulykker i tunnelen, men de har vært som følge av kollisjon og ikke direkte som følge av brann i tunnelen, sier Kaasa.

Farligst i midten

I rapporten går det også fram at det er store forskjeller mellom ulykkesrisikoen og alvorlighetsgraden i ulike soner i veitunneler. Ulykkesrisikoen i de første 100–200 meterne av tunnelinngangen er opp mot fire ganger høyere enn den er lenger inn i tunnelen. Dette kan skyldes at lysforholdene endrer seg i det man kjører inn i tunnelen, og at trafikanter derfor bremser ned. Den største risikoen for høy alvorlighetsgrad, er i tunnelens midtsone.

Åpner ikke uten bil

Brannsjefen har, som RHA tidligere har skrevet, sendt en kravliste der han ber om blant annet en industribrannbil til fem millioner kroner og diverse utstyr som inkluderer blant annet flere ATV-er, økt oksygentilgang for røykdykkerne og flere varmesøkende kamera. Kaasa sier utstyret er nødvendig for å øke evakueringskapasiteten når alvorlige uhell oppstår.

– Vi trodde det skulle foreligge et svar i løpet av mars, men så fikk vi høre at direktoratet skulle sende dette over til DSB i april. Det er litt merkelig at vi ikke har fått noe svar, spesielt når vi vet at det haster. Jeg mener at tunnelen ikke kan åpnes for tungtrafikk før vi får spesialbilen på plass. Uten den er sannsynligheten liten for at vi raskt kan få kontroll på liknende branner som vi hadde i fjor, sier Kaasa.

Artikkeltags