Begge kommunestyrene i Røyken og Hurum har vedtatt å utrede hva som vil bli konsekvensen dersom kommunene slår seg sammen. I forrige uke ble konsulentselskapet som skal bistå arbeidet valgt ut. Nå mener også Venstre i Hurum og Frp i Røyken at det haster med å komme i gang med informasjon til halvøyas innbyggere.

– Det er viktig å se på hvordan en sammenslåing vil påvirke rammeoverføringene, tjenestenivået og tilbudet til innbyggerne. Dette arbeidet skal etter planen være ferdig i god tid før jul, sier Hurums varaordfører, Gunn-Torill Homme Mathisen (V).

Separat avstemning

Hun og varaordfører Tom Erik Hauger i Røyken Frp skulle aller helst ha sett at en folkeavstemning kunne holdes samtidig med stortingsvalget neste høst. Men ifølge Rebekka Borsch (V) som sitter i utredningsgruppen, blir det mest sannsynlig en folkeavstemning våren 2014.

– Vi har så vidt begynt å se på det og har ikke konkludert ennå. Men jeg mener det vil være lurt og mest demokratisk å ha en separat avstemning. Jeg vil tro at vi får en større valgdeltagelse, samtidig som vi ikke forhaster oss. Det er naturlig at det vil bli mer fokus på saken framfor om det blir tatt opp under stortingsvalget, uttaler Borsch.

Ingen tok tak

De siste ti årene har det kun blitt gjennomført fem kommunesammenslåinger. Men både Hauger og Mathisen tror Røyken og Hurum blir de neste til å slå seg sammen.

– Forrige gang det ble holdt folkeavstemning, var det ingen som virkelig tok tak i prosessen. Det var ingen av ordførerne eller andre høyt politisk oppe som ville snakke om en sammenslåing. Men nå føler jeg at det politiske miljøet i Røyken er veldig åpen for å ta denne diskusjonen, sier Hauger.

Vi skal ikke gå i Jagland-fella

– Det har også vært for få gulrøtter for at man har ønsket å slå seg sammen. Men vi regner med at det blir regjeringsskifte neste år, og da kan vi håpe på bedre vilkår for å slå seg sammen, sier Mathisen.

Følg Røyken og Hurums Avis på Facebook.

«Jagland-felle»

Begge er klare på at de vil ta en eventuell folkeavstemning til etterretning, men sier samtidig at de ikke bil binde seg til hvor høy andel som må til før de går inn for en sammenslåing.

– Vi skal ikke gå i Jagland-fella og si på forhånd, at om det blir mindre enn 50 prosent så skal vi ikke gjennomføre en sammenslåing, sier Mathisen.

– Vi må ta resultatet fra avstemningen til etterretning, men hva som skal være avgjørende, enten det er 45 eller 65 prosent for en sammenslåing, det må bli opp til kommunestyrene i etterkant å vurdere, forteller Hauger.

– Ingen mister jobben

RHA skrev nylig om Våler og Ramnes kommuner som ble til Re kommune i 2002. Mye av årsaken til at kommunene slo seg sammen uten de store problemene, var at de involverte både innbyggerne men også de kommunalt ansatte. Dette er en oppskrift også Frp og Venstre bil bruke.

– Det er viktig at man får muligheten til å utvikle sin nye arbeidsplass, derfor vil vi gjerne ha med de kommunalt ansatte i prosessen, sier Mathisen.

Hauger er også klar på at ingen skal miste jobben dersom det blir snakk om å slå sammen Røyken og Hurum.

– Jeg synes ikke arbeidsplassen til ansatte skal inn i en slik debatt i det hele tatt, fordi arbeidsplassen er noe man ikke tuller med. Vi må si klart ifra at ingen skal miste jobben, sier Hauger.

Ringvirkninger

Begge kommunene samarbeider tett allerede i dag. Felles legevakt og samarbeid innenfor brann og redning, er noen av områdene.

– I tillegg er det en rekke andre ting vi samarbeider om som innbyggerne ikke ser. Det er ikke bare de kommunale tjenestene, for dette vil gi ringvirkninger på et bredere nivå. Selv de politiske partiene vil slå seg sammen til en enhet, så det er mange biter som faller på plass ved en sammenslåing. Jeg synes det er bedre å være i førersetet og bli med på en prosess, framfor å få det tredd over hodet slik det ble gjort i Danmark.

Der gikk man fra 400 kommuner til 98, og det er klart at det er vondt en periode, sier varaordføreren fra Røyken.

Både Mathisen og Hauger tror spørsmålet om hvor rådhuset skal ligge og hva den nye kommunen skal hete, vil komme opp i tiden som kommer. Men de tror samtidig at folk flest har et avslappet forhold til både rådhus og kommunenavn.

– Her kan det utlyses en navnekonkurranse i RHA. Slik de gjorde det i Re, så hadde de et historisk sted som passet for begge kommunene. På en måte så er det kanskje lettere å forholde seg til et helt nytt navn som ikke kan kobles til en av kommunene, sier Mathisen.

– Hurumhalvøya er et tungt kommunenavn, og Røyken og Hurum kommune eller omvendt blir også veldig tungvint. Jeg tror en navnekonkurranse er viktig, slik at innbyggerne får sagt sin mening, sier Hauger.