Før jul ble det vedtatt at Røyken kommune skulle søke om å få kjøre et prøveprosjekt med karakterer i sjuende klasse. Dette har skapt store reaksjoner både hos lærere og elever, som mener det vil skape større forskjeller mellom skoleflinke elever og de som sliter mer med fagene.
– Dessuten er det for tidlig mener vi. Barneskolen skal ha fokus på læreglede. Karakterpresset kommer tidsnok uansett, sier Julie T. Erichsen, Stine Marie G. Hansen, Leif Torbjørn Næsvold og Kristoffer Gasmann Hauge på Slemmestad ungdomsskole.
Sammen med Hanne Lien Aaberg i Utdanningsforbundet i Røyken mener de politikerne bør revurdere sitt synspunkt på prøveordningen.
Forskningsresultater
Ett av argumentene ja-siden til karakterforsøket lener seg på er at det er forskning som viser at innføring av karakterer hjelper elever fra familier med lavere utdannede foreldre å «ta innpå» klassekameratene med høyere utdannede foreldre. Nei-siden, viser derimot til at karakterpresset kan være demotiverende, og dermed virke mot sin hensikt.
Les også: Karaktererer for sjuendeklasse
– Det kan sikkert være motiverende for de allerede flinke elevene, men den som sliter og får dårlige karakterer kan oppleve at dette ødelegger læringsgleden og motivasjonen, sier Leif Torbjørn.
– Dessuten får elevene den karaktermessige overgangsfasen i åttende og niendeklasse uansett. Vi ble selv godt forberedt av elevene i niende, sier Stine og Julie.
– Derfor mener vi det er viktigere å fokusere på læringstrykket, og ikke karaktertrykket, legger Leif Torbjørn til.
Unødvendig
I en høringsuttalelse sier elevrådet at de anser karakterer på syvende trinn som unødvendig og vedtok enstemmig å ikke anbefale forslaget om karakterinnføring.
– Karakterer føre til at fokuset på læring blir borte, og elevene bruker mest mulig tid på å finne ut hva læreren vil de skal skrive om, skriver elevene i sin uttalelse.
Elevene mener et individuelt vurderingsskjema med notater om hva som kan forbedres, kombinert med en samtale mellom hver enkelt elev og læreren vil ha større effekt på undervisningen enn en karakter.
– Mange elever blir lei av skolen allerede i niende klasse på grunn av press hjemmefra om karakterer. Bruk heller tiden på å planlegge forskjellige undervisningsmetoder, sier elevrådet ved SLUSK.
Støtte fra lærerne
Selv om elevrådet ved SLUSK sender inn sin egen høringsuttalelse til Røyken kommune, har også lærerne fått sagt sitt i saken. Og de støtter elevenes synspunkt om at det vil være for tidlig å innføre karakterer i syvende klasse.
– Politikerne vil se om karakterer i det siste året på barneskolen har noen effekt. Effekt på hva? Om det er i forhold til læringseffekt, viser et mangfold av studier at karakterer ikke har særlig effekt, sier tillitsvalgt i utdanningsforbundet Kristine D. Karlsen og rektor ved Slemmestad ungdomsskole Iver Hole i en uttalelse.
De stiller store spørsmål ved den motiverende effekten av karakterer, og lurer på hvordan en elev som går ut av barneskolen med en toer skal motiveres videre til arbeid på ungdomsskolen.
– En karakter i norsk og en i engelsk tor vi ikke gir en realistisk overgang til ungdomsskolen, hvor det er flere karakterer i fagene, både skriftlig og muntlig. Vi ser at skrive- og lesesvake elever svært ofte gjør det bedre i muntlig og vi mener en karakter i syvende vil virke demotiverende, fortsetter de to.
Ansvarlige elever
At ungdomsskolens elever selv går ut mot karakterprosjektet gleder Hanne Lien Aaberg.
– Det er flott at de reflekterer over problemstillingen og tenker lenger enn selv. De kunne hatt innstillingen «dette er ikke vært problem», men de har hatt gode diskusjoner i klassen og tenkt på elevene som kommer etter dem, sier Lien Aaberg.
Hun mener politikerne som vil innføre forsøksordningen bør tenke seg nøye om og heller se på alternative undervisningsmetoder for å fange opp de svakeste elevene.
– Dessuten er det for kort tid til å innføre dette innen høsten 2014, noe som vil gi et hastverksprodukt hvor lærerne som blir involvert ikke får tid til å sette seg inn skikkelig inn i eventuelle vurderingskriterier. Dette slår beina under begrepet «vurdering for læring» og vi mener god tilbakemelding vil være mer motiverende, sier Hanne Lien Aaberg.