Det ligger en eldre mann på lindrende avdeling på Bråset Bo og Omsorgssenter. Han blir stadig sykere, han trenger hjelp til stadig flere ting – innlegg når han ikke lenger klarer å holde på avføringen, hjelp til å komme opp av senga. Det er tydelig vanskelig for ham å ta imot hjelpen, han er en stolt og autoritær mann. Sønnen og datteren, som besøker ham iblant, har tydelig respekt for faren.
Det nærmer seg slutten for mannen på lindrende avdeling. Sykepleier Graff har fått god kontakt med ham.
– Jeg satt ofte ved senga hans. Så en dag var han så dårlig at jeg var i ferd med å miste kontakten med ham, og jeg spurte om han ville at jeg skulle kontakte barna hans, forteller Graff.
Mannen nikker klart og tydelig, Graff ringer sønnen og datteren, de innfinner seg.
Les også: Bråset drives uforsvarlig
– Det er ikke sikkert han dør i natt, men bare sitt hos ham, sier Graff til de pårørende før hun går av kveldsvakt klokka 22.
Når hun kommer tilbake neste morgen, er mannen død. De to barna har sittet på hver sin side av senga og holdt ham i hånda – antakelig har de ikke gjort noe liknende siden de var barn.
– De takket oss for at vi hadde ringt, selv om de ikke selv hadde gitt uttrykk for at de ville være til stede når farens død nærmet seg, sier Graff.
Et minne for livet
Hvordan livet avsluttes for en du er glad i, er noe du gjerne husker resten av livet. Er dette forbundet med redsel, utrygghet, tanken på at den kjære ikke blir ivaretatt på institusjonen der han bor, er det dette minnet du tar med deg.
Graff har sittet hos mange døende. Hun har sett hvor viktig det er at denne stunden blir best mulig. Hun mener alle har rett på å ha noen hos seg, og på optimal smertelindring.
– Mange dør med unødvendig mye smerter på norske sykehjem. Det trengs hyppigere legetilsyn, økt kompetanse, og bedre bemanning. Jeg synes ikke vi kan godta at det er slik, sier Graff.
Hun påpeker at forholdene er bedre lagt til rette på lindrende avdelinger og hospits enn ellers på institusjoner.
– Det er urettferdig at det ikke er likt for alle, sier hun.
1734 følgere
Graff er for tiden sykemeldt fra stillingen som sykepleier på lindrende avdeling på Bråset. Dermed har hun fått tid til å ta tak i dette temaet som alltid har opptatt henne: Nemlig det å gi beboere på sykehjem og pasienter på sykehus en verdig avslutning på livet.
Facebook-siden til Graff finner du her
– Tidligere var det vanlig at man tilkalte en ekstra fastvakt når det nærmet seg slutten, slik at en pleier som kjente den døende fikk anledning til å sitte hos vedkommende. På grunn av innsparinger, praktiseres ikke dette lenger på de fleste institusjoner. Og ingen fortjener å dø alene, mener Bødalen-kvinnen som mener hun vanskelig kan godta at det «bare er sånn».
For ikke alle døende har pårørende. Og om det er pårørende til stede, har ofte disse behov for kvalifisert personale ved sin side.
Facebook-gruppa hennes, som heter «Norge har råd til å gi alle en verdig død», har følgere over hele landet. Det har vist seg at det er ulikt fra institusjon til institusjon hvordan dette praktiseres.
– Noen steder ringer personalet fortsatt en ekstravakt når døden nærmer seg, sier Graff som forteller at det i de fleste tilfeller ikke er slik på Bråset.
Hun etablerte Facebook-siden i slutten av januar, og den har allerede 1734 følgere.
– Det er tydelig at det finnes mange som bryr seg om dette, fastslår Graff.
Akkord med følelsene
Hun mener det er en stor belastning på sykepleierne å bli satt i en situasjon der de ikke har mulighet til å være til stede ved livets slutt hos en pasient de kanskje har fulgt over lang tid.
– Si at du er alene på nattevakt og har en, eller kanskje til og med to, dødende på avdelingen. I tillegg har du andre pasienter eller beboere som også har smerter og trenger deg. Det er uverdig, og du tåler ikke så mange slike netter, der du går på akkord med dine egne følelser, sier Graff.
Da hun begynte å arbeide på Bråset i 2005, var det ifølge Graff helt vanlig at det ble tilkalt en ekstra fastvakt når noen lå for døden.
– Før var det en selvfølge. Nå er det ikke penger nok lenger. Jeg mener det må øremerkes midler til dette for at det skal skje noe, sier Graff og retter følgende spørsmål til de ansvarlige i kommunen:
– Er det OK at noen dør alene og uten god nok smertelindring? Hva skal vi som pleiere gjøre når vi får beskjed om at det ikke er råd til å leie inn ekstra personale? Omsorgssvikt i livets sluttfase er ikke greit! Lytt til de som jobber ved senga til pasienten, ikke skrem dem til å tie, sier Graff.