Han har merket seg at det er en del kritiske røster til forsøksordningen, og i kommunestyret sist torsdag presiserte han at det som nå skjer i Røyken kun er et forsøk som skal evalueres.
– Det er snakk om tre karakterer for elevene som går siste året på barneskolen. Det som ikke har kommet særlig godt fram i debatten så langt, er alle som er positive til ordningen. På Frydenlund skole er det gjennomført en undersøkelse blant elevene, og i 7. trinn var et flertall av elevene positive til innføring av karakterer i 7. trinn, sa han og la til at Norsk rektorlag også ønsker karakterer inn i barneskolen.
Tilbakemeldinger
– Mangel på gode, konstruktive tilbakemeldinger har i mange år vært en svakhet i den norske skole. Vi har forskning som underbygger dette. Elevundersøkelsen i 2009 viste at kun tre av ti elever i 5. klasse svarte at de fikk tilbakemelding fra læreren på hva de kunne gjøre bedre, i ett eller flere fag, sa Kjølstad som også viste til at OECD kom med en omfattende rapport i 2011 som kritiserer norsk skole for fortsatt å ha en for svak kultur for læring, med utydelige læringsmål og utydelige kriterier for kvalitet.
– Dette betyr at foreldre får utilstrekkelig informasjon om barnets framgang og behov for forbedring, mens eleven selv får en dårlig forståelse av egne styrker og svakheter. Som et supplement til den faglige vurderingen læreren uansett skal gi, kan karakterer gi elev og foreldre en klarere beskjed om hvorvidt elevens måloppnåelse tilfredsstiller læringskravene på det gitte tidspunktet, og hvor mye som eventuelt gjenstår. Dermed kan karakterer i barneskolen bidra til å løse noen av problemene med utydelige tilbakemeldinger, sa ordføreren som ikke er villig til å stoppe søknaden om en prøveordning med karakterer i Røyken.
– Dette er en sak vi faktisk har gått til valg på, og derfor akter vi å gjennomføre dette, la han til.