De eldste er flinkest

SKAPER FORVIRRING: Mange nordmenn vet ikke at stekeformer skal sorteres med glass- og metallavfall. Bare husk å skylle eller tørke ut av formen først. Foto: Johnny Syversen

SKAPER FORVIRRING: Mange nordmenn vet ikke at stekeformer skal sorteres med glass- og metallavfall. Bare husk å skylle eller tørke ut av formen først. Foto: Johnny Syversen

Artikkelen er over 1 år gammel

Buskerud-husstander kaster minst en halv million stekeformer i restavfallet. De yngste er dårligst til å kildesortere.

DEL

Det er full forvirring i norske hjem om hvordan stekeformene som følger med fisk, kjøtt, grønnsaker og kylling skal kildesorteres. Det fører til at husstander i Buskerud sender mer enn én halv million aluminiumformer til forbrenningsovnene hvert år.

– Stekeformer av aluminium leveres inn i kommunens returordning for metallemballasje. Er de tilgriset, bør de skylles ut av før de sorteres. Så enkelt er det altså, sier Bjarte Grostøl.

Han er styreleder i Norsk Metallgjenvinning, selskapet som drifter returordningen for metallemballasje i Norge.

Én av tre gjør det riktig

Bare én av tre respondenter fra Buskerud kildesorterer stekeformen korrekt i dag, viser en landsdekkende måling TNS har gjort for Grønt Punkt Norge. Om lag halvparten kaster i stedet formen i restavfallet som går til forbrenning, viser målingen. 12 prosent oppgir at de ikke kjøper produkter som kommer med stekeformer.

– På landsbasis forbruker vi hvert år om lag 19 millioner store stekeformer og 51 millioner mindre aluminiumformer, som leverpostei og kattemat. Til sammen utgjør dette om lag 670 tonn emballasje, forteller Grostøl.

Han påpeker at nordmenn jevnt over er flinke og samvittighetsfulle når det kommer til avfallssortering.

– Over ni av ti nordmenn oppgir at de kildesorterer metallemballasje, så vi vet at viljen til å være miljøvennlig er der. Konklusjonen må derfor være at det skorter på kunnskapene om gjenvinning av stekeformer. Dermed går mye verdifull aluminium i restavfallet og til spille, fortsetter Grostøl.

Gjenbruk

Omkring 75 prosent av aluminiumen som noensinne er produsert gjennom historien, er fortsatt i bruk. Ifølge Hydro kan aluminium resirkuleres i det uendelige uten tap av kvalitet. Man kan lage 20 nye stekeformer av omsmeltet aluminium for den energien det krever å produsere én stekeform ved hjelp av primæraluminium.

Unge bør lære av eldre

På landsbasis viser målingen til TNS et klart aldersskille når det gjelder kildesorteringskunnskaper. Mens hele 43 prosent av de over 60 år legger stekeformene i metallinnsamlingen, er det bare 14 prosent av de under 30 år som gjør det.

– Tallene viser at det er en god del yngre mennesker som med fordel kunne lære litt av foreldrene og besteforeldrene om kildesortering og gjenvinning, sier Grostøl.

Grønt Punkt Norge:

Grønt Punkt Norge sikrer finansiering av returordninger for plastemballasje, metallemballasje, glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp.

Grønt Punkt Norge eies av materialselskapene, og er et nonprofit-selskap med mål om å få alle bedrifter til å ta miljøansvar for den emballasjen de sender ut på markedet.

Norske bedrifter har et ansvar for emballasjen også etter at den er tom. Som medlem i Grønt Punkt Norge kan bedriften være trygg på dette miljøansvaret ivaretas. I over 20 år har materialselskapene som eier Grønt Punkt Norge sørget for at emballasje over hele landet samles inn og blir gjenvunnet.

Du betaler 15.274 kroner i året 

Artikkeltags