Han brukte øks på barnevernet

Tor med hammeren: Tor Monsen har landet hjemme på Nærsnes, etter å ha brukt store deler av karrieren i kampen mot barnearbeid ute i verden. Samtidig har han snudd opp ned på barnevernet i Røyken.

Tor med hammeren: Tor Monsen har landet hjemme på Nærsnes, etter å ha brukt store deler av karrieren i kampen mot barnearbeid ute i verden. Samtidig har han snudd opp ned på barnevernet i Røyken. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Fra barnehjemsbarn via kampen mot barnearbeid i Afrika til leder for barnevernet i Røyken. Tor Monsens karriere er litt utenom det vanlige.

DEL

Han tok over som leder i barnevernet for snart tre år siden.

– Barnevernet lå brakk. 35 prosent overforbruk. Store personalpolitiske problemer. Konflikter, oppsummerer Monsen.

Følg RHA på Facebook.

Han omtaler seg selv som en av svært få barnevernledere som ikke er kjørt gjennom «kjøttkvernen» barnevernpedagog eller sosionom.

Annerledes fra dag én

Tor Monsen er egentlig dansk, han tilbrakte sine første år på et barnehjem i København, der han lød navnet Ib Hansen. Som treåring ble han adoptert av en sjømann, og fram til lille Tor var fem år, fartet han rundt på verdens hav med faren. Da han var seks, bosatte familien seg på Vestlandet.

Les også: Angrer på bæsjeannonse

– I Bergens gater skjønte jeg raskt at jeg ikke var som de andre. Jeg var annerledes fra dag én. Jeg ble utstøtt. Så jeg spilte rollen jeg fikk utdelt. Jeg ble rampegutten, forteller Monsen.

Lille Tor bestemte seg for selv å holde i tømmene. Han ville ikke føye seg etter plageåndene. Han ville overleve. Etter hvert ble han mer og mer «annerledes». Han hang sånn noenlunde med på skolen, og årene og oppveksten gikk.

Lei av Bergen, skolen og det hele, dro Monsen til sjøs en stund, kjørte så buss noen år, før han til slutt begynte å studere. 30 år gammel var han ferdig lærer, og jobbet mest i videregående skole.

Men lysten til å gjøre noe annerledes, forble like sterk. Monsen tok seg jobb som lærer i Zimbabwe, der han tilbrakte to år med et solidaritetsprosjekt for å bygge opp landet etter borgerkrigen.

I Bergens gater skjønte jeg raskt at jeg ikke var som de andre.

Allerede i 1993 sluttet Monsen helt i skoleverket og skrev fagbladet til lærerne i et par år, før han begynte i Norsk Folkehjelp i 1995. Dette brakte ham til et mineryddingsprosjekt i Angola i 1997.

Etter hvert ble Monsen redaktør for Arbeidsliv – magasinet til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO). Der skrev han om barnearbeid og tvangsarbeid. Fra 2001 til 2006 ledet han et norsk FN-prosjekt mot barnearbeid.

Men da FN ville sende ham til Addis Abbeba i 2005, hadde Monsen allerede giftet seg med sin nåværende franske kone Corinne, og lille Elin ble født.

– Jeg bestemte meg for å bli hjemme. Fordi Norge er det beste landet å vokse opp i, enkelt og greit, sier Monsen.

Herfra tok Monsens liv en roligere og mer tradisjonell vending. Han havnet i Røyken – fordi han fikk barnehageplass der og ikke i Oslo – og tok en rektorjobb på Spikkestad ungdomsskole, der han snudde underskudd til overskudd fram til januar 2012.

Så begynte Monsen i barnevernet.

Skapte rabalder

For helt som de andre er den seks år gamle gutten fra Bergens gater fortsatt ikke – i en alder av 62 år. De mange og ulike erfaringene har satt sine spor. Og barnevernet i Røyken lå altså brakk.

– Jeg kom inn utenfra med helt andre perspektiver. I Røyken var de mest opptatt av hvem som var best på å følge paragrafene. Men barnevernets viktigste oppgave er ikke å ri paragrafer – det er å sørge for at alle barn i Røyken har det bra, sier Monsen.

Det ble rabalder. Men etter hvert innså man at det å jobbe utradisjonelt – med barnets beste i fokus – er bedre enn å tygge paragrafene så fint at man til slutt er redd for å gjøre noe i det hele tatt.

Resultatene av Monsens omlegging av barnevernet har ikke latt vente på seg. Barnevernets underskudd på seks millioner for tre år siden er snudd til overskudd, samtidig som staben er gått fra 10 til 20 ansatte.

– Barnevernet lå nede for telling. Vi leide inn masse folk. Og arbeidsmiljøet var dårlig, forteller barnevernslederen.
Så Monsen brukte øks. Han fjernet så godt som alle eksterne aktører, både på saksbehandling og tiltak. Dermed forsvant underskuddet. Han ansatte nye folk.

I 2011 hadde barnevernet i Røyken et forbruk på 26,5 millioner kroner og ti ansatte.

– I år ender vi på rundt 22 millioner samtidig som vi nå er 20 ansatte som leverer tjenester til barn og unge i Røyken. Det er intet mindre enn en revolusjon, konstaterer Monsen fornøyd.

Fylkesmannens tilsyn av barnevernet i Røyken har gitt null i avvik siden januar 2012. På Kommunal Rapports målingsparametre, tatt fra Fylkesmannens statistikker, rangerer barnevernet i Røyken nå som nummer 45 av landets 428 kommuner. I 2011 lå enheten nede på 232. plass.

– Kjernen i ledelse er veldig enkel, egentlig. Jeg bare spør hvordan de ansatte har det, hver eneste dag. Jeg bryr meg om dem, rett og slett, fastslår Monsen.

Familieråd

Barnevernet har gjennomført et prosjekt med familieråd, der Kongsberg og Horten var forsøkskommuner. Konseptet gikk ut på å bruke ressursene i familien før man hentet inn ressurser utenfra. Kan barna for eksempel bo hos en tante, snarere enn å bli plassert i fosterhjem? Barna selv er med å bestemme i familierådet.

– I Røyken har vi med stort hell drevet familieråd siden 2013. Hos oss har det vært full suksess fra dag én – på grunn av saksbehandlernes innstilling. Dette er et strålende eksempel på hvordan barnevernet i Røyken tenker helt annerledes, mener Monsen.

En sideeffekt av familieråd er besparingen det gir for kommunen å ta familiemedlemmer til hjelp. Man unngår blant annet dyre institusjonsplasser.

Idag har Røyken 20 prosent av de totale antall familieråd blant Vestfold og Buskeruds 35 kommuner.

Monsen har landet

Tor Monsen er blitt 62 år. Han har opplevd mye og sett mye av verden. Nok, faktisk. Han har landet på Nærsnes.

– Nå sitter jeg hjemme og koser meg med de to jentene mine. Elin går på pianokurs. Jeg kan tre grep på en gitar. Vi har båt, og jeg koser meg med hunden Bamse, fastslår han.

Samtidig innrømmer Monsen at jobben som leder for barnevernet knapt er noen åtte-til-firejobb.

– Jobbmessig har jeg fortsatt stor driv, og er ikke redd for rampestreker i den sammenhengen, sier han.

Og fra nyttår venter nye utfordringer på Monsen. Da blir han nemlig leder for Røykenhuset 0–23 – en utvidet enhet der både barnevern, familiebaserte tiltak, skolehelsetjeneste, helsestasjon og miljøbaserte tiltak som flyktningtjenesten inngår.

Så får vi se om Tor Monsen får armslag med øksa si også i Røykenhuset.

– Nå blir det mest å bygge opp, tenker jeg, sier Monsen.

Artikkeltags