Disse innsektene har du aldri sett før

Vannfluen Nostima picta er vidt utbredt i Europa, men ikke i Norge.

Vannfluen Nostima picta er vidt utbredt i Europa, men ikke i Norge. Foto:

Av
Artikkelen er over 7 år gammel

Dypt inne i Holtnesdalen i Hurum lever en liten krabat av godsaker som råttent treverk. For første gang er fruktflua Hirtodrosophila oldenbergi funnet her til lands.

DEL

Fra forskernes ståsted er ikke de mest spennene funnene lokale, men Geir Søli og Lars Ove Hansen ved Naturhistorisk museum har likevel en håndfull nye funn fra halvøya så langt.

Ny vitenskap

I løpet av to år med jakt på insekter i Oslofjordområdet fra Svenskegrensen i øst til Indre Oslofjord og sørover til

Langesund i vest har forskerne funnet sju insektarter som ikke tidligere er kjent for vitenskapen.
Fortsatt har forskerne tusenvis av arter som ikke er ferdig studert og kategorisert.

– 158 arter er funnet i Norge for første gang. Sju unike arter er vitenskapelig dokumentert med Norge som eneste funnsted i verden så langt, sier Søli.

Følg RHA på Facebook.

Fluefangst

De mest spennende funnene er gjort innover i fjorden mot Oslo, men Søli mener fluefangsten i Hurum også har stor betydning.

– Mange arter har strenge krav til leveområdet og er lite utberedt. Fruktflua er ikke tidligere registrert i Norden. Den er relativt utbredt i Europa, men er likevel sjelden. Edelløvskogen og urskogen i Holtnesdalen byr på et gourmetmåltid i så måte. Trolig skjuler dalen langt flere arter og er et område vi gjerne vil se nærmere på. Her har vi egentlig bare så vidt begynt, sier Søli.

Han har også dokumentert en annen flue i samme området.

– Vannflua vi har funnet i Holtnesdalen liker seg ved bredder langs vann eller i små stillestående dammer, sier han.

Det er kun funnet et eksemplar av vannflua Nostima picta.

– Mange av artene forekommer bare i et begrenset antall, og vannflua er nok et eksempel på det, sier han.

En årsak til at vi finner et stort antall nye arter er at Artsdatabanken nå har avsatt penger til å jobbe med artsbestemmelser.

Begge arter gjør nytte for seg i landskapet ved å bryte ned vegetasjon eller som bestøvere.

Andre insekteter er rovdyr og spiser andre arter, eller de lever som parasitter.

Penger gir funn

Ved hjelp av DNA-strekkoding har forskerne hittil klart å påvise sju nye arter fjærmygg. I tillegg var 48 tovinger, 98 vepser og 5 biller nye for Norge.

– En årsak til at vi finner et stort antall nye arter er at Artsdatabanken nå har avsatt penger til å jobbe med artsbestemmelser. Det er både tid- og ressurskrevende å finne dem, sier Søli og legger til at det neppe er en endringer i flora og fauna som er årsak til nye funn.

– DNA-metodikken gjør at vi med større sikkerhet kan plukke ut nye arter blant arter vi trodde vi kjente godt fra før. Fra en art blir plukket ut som en mulig ny art tar det lang tid. Det er enkelt å dokumentere at en art er ny for Norge, men å dokumentere dem som nye for vitenskapen er en lang prosess, sier han.

Ekte huring

Fruktflua fra Holnesdalen må vi til Polen for å finne maken til, men Søli tror ikke den er en nykommer i her av den grunn.

– Den er nok en ekte huring. Vi har bare ikke klart å skille den fra andre fruktfluer før, sier han.

Lars Ove Hansen som også har jobbet med Oslofjordprosjektet har spesialisert seg på veps i denne omgang, men har også funnet en dronningmaur på Mølen i samme slengen.

– Mauren ble første gang registrert i 1999, men dronningen er det første gang vi har sett. Firflekkmauren (Dolichoderus quad-ripunctatus) er helt klart Nord-Europas mest sjeldne og eksentriske art, sier Hansen.
Nærmeste funn av denne maurarten er Polen og Tyskland.

– Mauren er ikke en nykommer i området, og har trolig hatt sitt tilhold på Mølen i hundrer av år, sier han.

Sjelden veps

Parasittvepsen Meteorus ruficeps er et annet sjeldent funn.

– Den tilhører vepsefamilien Braconidae, og ble også funnet på Mølen. Dette er det første funnet i Norge, men den er utbredt i Mellom-Europa nord til Sverige. Arten utvikler seg inne i sommerfugllarver, forteller Hansen.

Parasittvepsen Elasmosoma berolinense hører til samme familie og er funnet på Kinnartangen i Røyken.

– Arten utvikler seg på maur, sannsynligvis inne i maurtuene, og er det første funnet i Norge, sier han.

Vepsene regnes som parasitter, og Hansen forklarer at du bare kan se vepsen som en liten svart eller grønnglinsende flekk med det blotte øye.

Hansen roper ikke sensasjon over de nye funnene, men også han mener at halvøya, og øyene utenfor Hurumlandet generelt er spennende.

– Vi har gjort en del spennende funn tidligere, men denne gangen er det ikke så mange arter fra områdene rundt halvøya, sier Lars Ove Hansen.

Så langt kan de to fra Naturhistorisk museum vise til to fluer, to veps og en maur av de sjeldne.

Artikkeltags