Vil ha hjelp til å bli kvitt fremmede arter

Rynkerose plantes som prydbusk i hager, men har også fått stor anvendelse i beplantninger langs veier og rundt anlegg. Herfra spres den til omgivelsene. I tillegg kommer den trolig også inn spontant langs kysten fra Vest-Sverige og Danmark. Rynkerose vokser raskt, og den kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter, både vanlige og mer sårbare. Dette gjelder spesielt i åpen havstrandvegetasjon.

Rynkerose plantes som prydbusk i hager, men har også fått stor anvendelse i beplantninger langs veier og rundt anlegg. Herfra spres den til omgivelsene. I tillegg kommer den trolig også inn spontant langs kysten fra Vest-Sverige og Danmark. Rynkerose vokser raskt, og den kan på få år danne store bestander som fortrenger hjemlige arter, både vanlige og mer sårbare. Dette gjelder spesielt i åpen havstrandvegetasjon.

Artikkelen er over 2 år gammel

Vet du om steder med kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne eller rynkerose i Røyken?

DEL

Da håper Røyken kommune at du tipser dem. I sommer ønsker kommunen å gjøre en jobb for å bli kvitt disse fremmede planteartene.

Fremmede arter er arter som har fått menneskelig hjelp til å spre seg inn i områder der de ikke hører naturlig hjemme. Fremmede skadelige arter er en av de viktigste årsakene til reduksjon av naturmangfoldet, skriver kommunen på sin hjemmeside.

LES OGSÅ: Biene tar aldri fri, heller ikke i påsken

Kan true plante- og dyrelivet

En del av de fremmede planteartene sprer seg aggressivt og kan fortrenge våre hjemmehørende plantearter. Noen av disse plantene kan til og med endre livsmiljøet og naturen der de etablerer seg, og på den måten true både plantelivet, insekter, dyr og fugler.

135 fremmede plantearter har blitt plassert på Artsdatabankens svarteliste fordi de utgjør en høy risiko.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjempespringfrø:  Dette er en ettårig og storvokst art som er innført som prydplante. Den kan danne svært tette bestander som skygger ut og fortrenger stedegne arter. Populasjonene kan imidlertid variere mye i størrelse fra år til år, og effektene av arten kan følgelig også variere. Arten finnes nå over hele landet, spesielt langs kysten.

Kjempespringfrø: Dette er en ettårig og storvokst art som er innført som prydplante. Den kan danne svært tette bestander som skygger ut og fortrenger stedegne arter. Populasjonene kan imidlertid variere mye i størrelse fra år til år, og effektene av arten kan følgelig også variere. Arten finnes nå over hele landet, spesielt langs kysten.

LES OGSÅ: Blomsterflor i Bakkekroken

Vil ha tips fra deg

Kommunen ønsker nå å gjøre en jobb for å begrense omfanget av de mest aggressive fremmede planteartene i Røyken.

- Vi vil derfor i løpet av sommeren gå inn og fjerne forekomster av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og rynkerose. For å kunne gjøre dette er vi avhengige av tips fra publikum, skriver kommunen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Kjempebjørnekjeks: Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et ugress som kan danne store bestander. Kjempebjørnekjeks er godt etablert i deler av Sørøst-Norge og er i spredning i andre landsdeler. Kjempebjørnekjeks fortrenger hjemlige arter og endrer naturtypene den invaderer. Plantesaften inneholder en gift som utgjør en helserisiko for mennesker og dyr.

Kjempebjørnekjeks: Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et ugress som kan danne store bestander. Kjempebjørnekjeks er godt etablert i deler av Sørøst-Norge og er i spredning i andre landsdeler. Kjempebjørnekjeks fortrenger hjemlige arter og endrer naturtypene den invaderer. Plantesaften inneholder en gift som utgjør en helserisiko for mennesker og dyr.

Kommunen ønsker at folk melder fra dersom man oppdager forekomster av disse artene.

- Tipsene må inneholde så nøyaktig stedsbeskrivelse som mulig, slik at vi finner fram. Kommunen vil først og fremst fjerne fremmede arter som befinner seg i utmark. Planter som står i hagen må dere bekjempe selv.

Send tips på e-post til reidun@bekkevoldlandskap.no eller ring telefon til 941 41 978

Artikkeltags