Enorme forskjeller i hvor mye kommunene krever for å søke byggetillatelse

Det er store forskjeller fra kommune til kommune i hvor mye du må ut med for å få behandlet en søknad om byggetillatelse for en enebolig på 200 kvadratmeter.

Det er store forskjeller fra kommune til kommune i hvor mye du må ut med for å få behandlet en søknad om byggetillatelse for en enebolig på 200 kvadratmeter. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

De dyreste kommunene her i landet krever mer enn tre ganger så mye som gjennomsnittet bare for å la deg søke om å få bygge hus. Forbrukerrådet er kritisk.

DEL

(Drammens Tidende) Norske kommuner krevde i gjennomsnitt 13.699 kroner for å behandle byggesøknader i fjor. Det er nesten 10 prosent mer enn i 2016, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Statistikken avslører store forskjeller i hvor høye gebyrer kommunene tar for å behandle søknader om byggetillatelse. Mens du i enkelte kommuner kan søke gratis om å få bygge en enebolig på 200 kvadratmeter, vil du i andre kommuner måtte ut med flere titusen kroner, viser en gjennomgåelse Forbrukerrådet har gjort av tallene som er innrapportert gjennom Kostra, Kommune-Stat-Rapportering.

Forbrukerrådet stiller seg kritisk til beløpet mange kommuner krever for å behandle en byggesøknad. De minner om at lovverket kun gir kommunene lov til å kreve betaling for kostnadene ved å behandle søknaden.

– Mange av de 30 dyreste kommunene ligger i samme område, de er ofte nabokommuner til storbyer og har mange av de samme utfordringene. Likevel er det store sprik i størrelsen på byggesaksgebyrene. Da må vi stille spørsmål ved om de krever mer enn de faktiske kostnadene for behandling av søknaden, sier fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet til NTB.

Røyken, Nittedal og Hole

Røyken kommune i Buskerud har tatt over topplasseringen som Norges dyreste kommune å søke byggetillatelse i. Her må du ut med 46.100 kroner for å få behandlet søknaden. I Nittedal, som i 2016 krevde 60.000 kroner for den samme tjenesten og da var den desidert dyreste kommunen, rapporterte i fjor inn 44.050 kroner.

– Gebyret skal omfatte hele byggesøknadsprosessen. Nittedal har endret måten kommunen rapporterer inn byggesaksgebyr, og vi stiller spørsmål ved om 2017-tallet gjenspeiler søkerens reelle kostnader for å få en søknad igjennom systemet, sier Vie.

Dette er tredje år på rad de endrer beregningsmåten, ifølge Forbrukerrådet.

– Å bygge svir godt nok i lommeboken som det er. Kommunen skal ikke berike seg på deg i tillegg. Det har de rett og slett ikke lov til, sier hun.

Den tredje dyreste kommunen er Hole i Buskerud, som krever 41.300 kroner for å behandle en byggesøknad for en enebolig på 200 kvadratmeter.

Peker på selvkostprinsippet

Huseiernes Landsforbund lanserte fredag en kalkulator hvor du kan sjekke behandlingstid og størrelsen på byggesaksgebyret i din kommune. Kostra-tallene viser at det ikke bare er svært store forskjeller i beløpet du må ut med, men også at det er hele 200 dager i forskjell på korteste og lengste saksbehandlingstid.

Saksbehandlingstiden i Etne kommune var på én dag. Ifølge de innrapporterte tallene, tok det hele 201 dager å få behandlet en byggesøknad i Sørfold i fjor. I gjennomsnitt var saksbehandlingstiden i landets kommuner 36 kalenderdager.

– Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, så er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader. Det er det eneste de har krav på, sier generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund.

Selvkostprinsippet innebærer at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men lovverket tillater ikke at kommunen tar seg mer betalt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken