Jurist Ina Dølerud var klar i sin tale da RHA var i kontakt med henne:

– Jeg er 100 prosent sikker på at NAV ikke kan kreve usladdede kontoutskrifter. De har ikke hjemmel til det.

Også Datatilsynet presiserte overfor RHA at selv om kontoutskrifter kan være relevant i enkelte tilfeller, er kravet fra NAV såpass inngripende at formålet og hva det skal brukes til, må begrunnes godt.

Da RHA var i kontakt med NAV for en kommentar på dette, var den foreløpige responsen at de skulle svare, men at de trengte noe mer tid. Denne uken kom NAV tilbake med et svar.

Enig med Datatilsynet

Liv Tove Espedal er fungerende avdelingsdirektør i NAV. Hun har gitt RHA et svar på generelt grunnlag via e-post, der hun påpeker at det å innhente kontoopplysninger gjøres kun i saker der det kan vurderes som nødvendig.

– Når Arbeids- og velferdsetaten skal innvilge og beregne en ytelse har vi hjemmel i folketrygdloven for å innhente opplysninger som er nødvendige for å se om vilkårene for ytelsen er oppfylt, påpeker hun, og skriver videre at:

– Hva som er nødvendig vil bero på den aktuelle saken og hva den etterspurte dokumentasjonen skal brukes til.

Hun bekrefter imidlertid at NAV alltid skal gi brukeren en begrunnelse for nettopp dette, noe Datatilsynet understreket viktigheten av.

– Vi er enig i at brukeren skal få en begrunnelse på hvorfor kontoutskrifter innhentes og hva opplysningene skal brukes til. Dette går også fram av våre rundskriv. Dersom det ikke er gjort i denne aktuelle saken, så beklager vi det.

Skal kunne sladdes

Datatilsynet, ved seksjonssjef Camilla Nervik, uttalte også at NAV bør vurdere å gi anledning til å sladde deler av kontoutskriften i de tilfellene hvor dette innhentes.

– På generelt grunnlag vil vi også framheve at dersom formålet er å se hvilken lønn som faktisk er blitt utbetalt til brukeren, er det ikke nødvendig å kreve at brukeren framlegger usladdede kontoutskrifter, skriver Espedal, og utdyper:

– Andre transaksjoner som ikke har relevans for hva vedkommende mottar i lønn er selvfølgelig ikke nødvendig for NAV å vite noe om.

– Skal følge eget rundskriv

RHA konfronterte NAV med kritikken fra Dølerud; blant annet hennes uttalelse om at søknader om foreldrepenger og sykepenger er å regne som ordinær saksbehandling, og skal derfor i utgangspunktet ikke behandles som en kontrollsak hvor man krever ytterligere opplysninger.

Ifølge Espedal er det i ordinær saksbehandling lagt opp til at NAV helt unntaksvis skal kunne innhente kontoutskrifter fra brukeren selv. Hun opplyser at dette som regel vil være forbeholdt tilfeller der brukerens opplysninger om inntekt ikke samsvarer med offentlige registre eller det en objektiv tredjepart kan bekrefte.

– Det vil da kunne være nødvendig å vite hvor mye vedkommende faktisk har i inntekter og når disse er utbetalt, for å vurdere om vilkårene for ytelsen er oppfylt eller for å vurdere om arbeidsforholdet er reelt, fortsetter hun.

Espedal skriver at de skal undersøke i hvilke saker de innhenter kontoutskrifter, og hvilken informasjon de gir brukeren i slike tilfeller.

– Det er viktig for oss å påpeke at dette er noe som kun helt unntaksvis kan være nødvendig å innhente, og at vi selvfølgelig skal følge eget rundskriv og de rammer lovhjemmelen setter for oss.

Stilles større krav

Både Jan Slåtto-Jensen og Håkon Ernst Øverland reagerte kraftig på det de opplever som forskjellsbehandling fordi de begge er ansatt i egne AS. Øverland uttalte følgende da RHA var i kontakt med ham om hans opplevelse med konto-kravet fra NAV:

– Jeg tror mange selvstendig næringsdrivende blir desperate av dette og gir opp. Sånn skal det ikke være, for små og mellomstore bedrifter er viktige for landet. Personlig næringsdrivende og mindre selskaper er fritt vilt.

Fagansvarlig Martin Brauer har derimot uttalt til RHA at kravet ikke har sammenheng med om man er ansatt i eget AS eller «vanlig ansatt». Derfor stilte RHA blant annet dette spørsmålet til NAV:

I et brev fra NAV hvor NAV etterspør ytterligere dokumentasjon fra søker (blant annet uredigerte kontoutskrifter), står det svart på hvitt at det stilles strenge krav til kontrollerbar dokumentasjon der vedkommende er ansatt i eget firma. Hvorfor sier da fagansvarlig noe annet?

Espedal svarer følgende på spørsmålet:

– I bevisvurderingen for hvilke inntekter som skal legges til grunn er det alminnelige krav om sannsynlighetsovervekt som legges til grunn. Dette beviskravet gjelder altså både dersom brukeren er ansatt i eget AS eller ei.

Videre skriver hun imidlertid dette:

– Men der vedkommende bestemmer egen lønn eller en person i nært slektskap sin lønn, stilles det gjerne noe større krav til dokumentasjonen når NAV skal vurdere vilkårene eller beregne størrelsen på ytelsen.

Her er spørsmålene RHA stilte NAV:

  • Hvorfor fortsetter denne praksisen fra NAV sin side selv etter at NAV har blitt pålagt i Trygderetten, mer enn én gang, å helomgjøre avslag på søknader om sykepenger?
  • Kommer NAV til å endre denne praksisen i lys av dette?
  • Hvis ja: når vil dette bli endret, og på hvilken måte? Hvis nei: hvorfor ikke?