Vi vil styrke et presset demokrati

Cecilie Lindgren, leder i Asker Høyre og Lene Conradi, ordfører i Asker.

Cecilie Lindgren, leder i Asker Høyre og Lene Conradi, ordfører i Asker. Foto:

Av
DEL

MENINGER:Det må tas initiativ til en demokratiutredning, som utreder trusler, og vurderer hvilke muligheter vi har for å styrke demokratiet. Vi foreslår dialogmøter med innbyggere over hele landet, vi ønsker gjennomgang av valgloven, og en årlig demokratidag.

Bare 20 av 167 land er fullverdige demokratier i følge The Democracy Index 2018. Det vil si at kun 4,5 prosent av verdens befolkning lever i fullverdige demokratier. Det er grunn til å uttrykke bekymring over at USA, Frankrike og Italia har falt fra å være fullverdige demokratier, til "demokratier med mangler". I 2016 falt hele 89 land på målingene. Den gode nyheten er at Norge fortsatt er best i verden på demokrati. Slike målinger  viser ikke hele bildet, men dette er uansett dårlig nytt for verden.

Norge er ikke immune mot det presset som vi ser at andre demokratier utsettes for. I lykkelandet Norge er det lett å tenke at vi slipper unna de strømningene vi ser i andre deler av verden. Vi ser at demokratiske verdier forvitrer, den individuelle friheten begrenses, og at mange har mistet retten til å være uenig med flertallet. 


Vi må jobbe for å forebygge en slik utvikling i Norge. Vi vil gripe muligheten i det viktige valget i september. Deltakelse blant unge, og valgoppslutningen, vil si oss mye om hvor sterkt demokratiet står i Norge.

Samarbeidsvilje og evne til kompromisser er styrker ved den norske parlamentariske modellen, det sikrer stabil og ansvarlig styring. Vi skal likevel være våkne, slik professor Øyvind Østerud minnet om i maktutredningen Folkestyrets forvitring og politikkens retrett fra 2003, der han sier «Partiene har endret seg fra massepartier i retning av nettverkspartier. Det er mulig å oppnå politisk makt uten valgseier. Gjennom den norske mindretallsparlamentarismen er det ingen umiddelbar sammenheng mellom valgresultat og regjeringsposisjon».

Høstens politiske thriller, der Knut Arild Hareide satte regjeringen i spill, har gitt Østeruds ord fornyet tyngde. Det er et politisk partis suverene rett å utvikle sin egen politikk. Likevel, at Hareide, med 1 prosent velgeroppslutning i ryggen, kunne føre landet inn i en parlamentarisk krise er vanskelig å forstå.

MDG har kun 0,6 prosent av velgerbefolkningen i ryggen, men har likevel en byråd i landets hovedstad som kan sabotere nødvendig utbygging av landets mest belastede veistrekning, E18 vest for Oslo.  Dette mener vi er med på å svekke folkestyrets omdømme.

Vi mener det er viktig at regjeringen har nedsatt et utvalg for å se på valgloven. Problemstillingene omtalt ovenfor bør bli en del av utvalgets arbeid.


Det er et ubehagelig faktum at stadig færre stemmer ved valg, både nasjonalt og lokalt. I tillegg er kun 7 prosent av oss medlem av et politisk parti, mot 20 prosent på 1970-tallet. Vårt liberale demokrati er en styreform hvor folket skal ha innflytelse på beslutningene som fattes. Frie valg og medlemskap i politiske partier gir slik innflytelse. Hvis valgdeltagelsen og det aktive politiske engasjementet skjer blant noen få, svekkes også folkestyret. Det paradoksale ved dette er at engasjementet kan komme til uttrykk på andre måter. Det kan nøre opp under politikerforakt, og polariserte debatter med stort rom for ytterliggående standpunkt og forsterket populisme.

Mye av debatten er flyttet fra konvensjonelle medier underlagt presseetisk regelverk, til sosiale medier på digitale plattformer med utfordrende debattkultur. «Fake news», sjikane og trakasserende ytringer er en del av forvitringen, og gjør det mindre attraktivt å si sin mening i det offentlige rom.

Det er også tankevekkende, at mens 67 prosent mener demokratiet fungerer svært bra i Norge i dag, mener 24 prosent færre at det vil gjøre det om 10 år. (NSD Internasjonal undersøkelse om samfunnsdeltakelse, 2014).

World Value Survey viser at unge mennesker i Norge i dag ikke er like opptatt av å bo i et demokrati som før. Det burde få alarmklokkene til å ringe. 

Sakte og gradvis forvitring som leder til sammenbrudd, oppfattes av mange som uventet og plutselig når det skjer. Signalene på at noe står på spill også i Norge, er tydelige nok.

Høyre i Asker mener tiden er inne for å handle. Lokalt har vi utfordret kommunestyret og rådmannen på hvilke tiltak vi kan gjøre lokalt for å revitalisere folkestyret. Særlig er vi opptatt av å øke deltakelsen til ungdommen og nye statsborgere ved å motivere til deltakelse på våre demokratiske arenaer. Dette er i tråd med FNs bærekraftsmål 16 "Fred og rettferdighet», som sier at vi må utvikle velfungerende, ansvarlige og åpne institusjoner på alle nivåer, og sikre lydhøre, inkluderende, medbestemmende og representative beslutningsprosesser på alle nivåer.

En årlig demokratidag kan være et aktuelt tiltak. Skoler, partilag, vel, lokale medier og politikere vil være viktige aktører og arenaer.

Frie valg, flertallsstyre, maktfordeling, og retten til å være uenig med flertallet er viktige kjennetegn ved vårt liberale folkestyre. Slik vi vil ha det i dag, og slik vil vi at det skal fortsette å være i fremtiden.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags