Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Frivillighetens år 2022 har tilbakelagt sine første måneder. Siden nyttår har vi både satt smitterekorder og opphevet koronatiltak. Vi har fått krig og flyktningkrise i Europa. To år med begrensninger og avstand har satt spor som ikke blir borte av seg selv. Nye innbyggere blir ikke en del av lokalmiljøet om det ikke er plass til flere.
Asker formannskap har vedtatt å følge regjeringens oppfordring om å bosette 305 flyktninger i år. Mange vil være fra Ukraina, men ansvaret vårt for å gi beskyttelse til mennesker på flukt fra andre steder har ikke endret seg. Det som er spesielt nå, er at det kommer mange flyktninger på kort varsel og i løpet av kort tid. Derfor har kommunen blant annet gått aktivt ut til innbyggerne og etterlyst ledige hus og leiligheter. Vi har fått overveldende mange positive svar, og tilgangen på boliger blir avgjørende i tiden som kommer.
Takket være innbyggernes innsats er det også samlet inn klær, møbler og annet utstyr, slik at vi har kunnet gjøre klar akuttinnkvartering i rekordfart. Givergleden er enorm! Det er udelt positivt at mange gir, men det er en stor jobb å håndtere donasjonene. Her har samarbeidet med den organiserte frivilligheten vært helt uvurderlig, med deres unike erfaring med planlegging, koordinering og organisering. Tusen takk til alle parter.
Det er under to måneder siden Russland invaderte Ukraina, og flyktningene derfra kommer direkte fra krigshandlinger. Bilder og historier fra gatene i ukrainske byer forteller om en ubegripelig brutalitet. Det er krigens sanne ansikt vi ser – i vårt Europa, i vår tid. For ukrainerne er det hjemlandet og hjemmene deres som blir lagt i ruiner – deres folk som blir skadet og drept – deres liv som aldri blir som før.
Det gjorde sterkt inntrykk å besøke akuttmottaket på Filtvet, der tidligere flyktninger fra helt andre land jobber som frivillige, side om side med hjelpeorganisasjonene og kommunens ansatte. De tidligere flyktningene var så fulle av takknemlighet for hvordan de selv var blitt tatt imot, og for muligheten til å kunne gi noe tilbake til mennesker i samme, forferdelige situasjon. Det gjør også sterkt inntrykk å se det store engasjementet i hele Asker. Barna som selger kaker utenfor nærbutikken, de som frakter og sjauer, privatpersoner og næringsliv som gir verdifulle pengebeløp.
Da den forrige regjeringen i 2019 besluttet at 2022 skulle være frivillighetens år, hadde de hverken pandemi eller krig i tankene. Nå har feiringen fått en ny dimensjon. Frivillighetskraften kommer i så mange former, og vi trenger så inderlig alle sammen. Vi trenger alt det fantastiske arbeidet som gjøres innen idrett, kultur, tros- og livssynssamfunn, lag og foreninger, men vi klarer oss heller ikke uten næringslivets samfunnsansvar og engasjerte enkeltpersoners initiativ – hverken i krise eller i den vanlige hverdagen. Om det defineres som frivillighet er ikke det viktigste. For oss handler det om å ta et medansvar for fellesskapet, og å gjøre noe bra for flere enn våre aller nærmeste. Det kan vi alle få til.
Vi ser ingen bedre måte å feire frivillighetens år på enn ved å være et oppmerksomt og hjelpsomt medmenneske. En raus og inkluderende nabo. En som inviterer, eller som blir med når noen spør. En som kanskje blir noens nye venn. Bli med på feiringen!