Gå til sidens hovedinnhold

Løfter frem Buskeruds første stortingskvinne

Da Astrid Skare fra Røyken første gang tok ordet som stortingsrepresentant, argumenterte hun for å få innlagt vann i alle hjem. Vannbæring var en typisk kvinneoppgave. Buskeruds første kvinnelige stortingsrepresentanten med fast plass var Astrid Skare.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Grunnen til at vi på Stortinget ser nærmere på Skares politiske liv nå, er at det i år er 100 år siden første kvinne ble valgt inn til fast stortingsplass. På Stortinget benytter vi anledningen til å grave i arkivene våre for å få vite og forstå mer om Karen Platou, som var første faste valgte kvinne på Stortinget, og om andre kvinnelige pionérer på Stortinget.

Det har vært hundre år med radikal endring, og mange har bidratt til de dyptgripende endringene som gjør at kvinner i Norge i dag kan inneha ethvert politisk verv. For hundre år siden gikk diskusjonen på om kvinner i det hele tatt var skikket til å jobbe med politikk.

Skare var født i 1891 i Nord-Trøndelag. Av yrke var hun både husmor i eget hjem – og kasserer og vara-husmor og husmor på en rekke kaffistover over hele landet. I ungdommen gikk hun et år på folkehøgskole og et år på Mære landbruksskoles jentekurs. Dette var i åra 1907-1910, da kvinner i Norge fortsatt ikke hadde allmenn stemmerett og før noen kvinne hadde tatt sete på Stortinget. Men seinere ble Skare både kommunestyrerepresentant i Røyken, og stortingsrepresentant fra Buskerud i tre perioder.

Arbeiderpartirepresentanten Skare ble valgt inn første gang i 1945 og satt til 1957. I 1945 var hun en av seks kvinner valgt inn på Stortinget − en ny rekord.

Gjenoppbygging og knapphetstid etter krigen satte politiske prioriteringer og veivalg på spissen. Kvinnenes røst i dette var viktig for de perspektivene som ble lagt til grunn.

Skare forener blikket for prioriteringer i en gjenoppbyggingstid med kvinneperspektivet og klasseperspektivet. Hun fremmer synspunkt basert på erfart nøysomhet og nøkternhet, uten at det skal gås på akkord med grunnleggende rettigheter. Hun erklærer at «Dei som eg vil vera talsmann for, det er småkårsfolket, småbrukarkonene og husmødrene i dei små heimane ut over landet. Vi er ikkje så stort vane, og vi har vel difor heller ikkje så store krav.» Rettferd, rimelige arbeidsvilkår og fellesskapsordninger og utbygging av infrastruktur var nært hennes sak.

Den første saken der Skare tok ordet etter at hun ble valgt inn på Stortinget, var i interpellasjonen fra medrepresentanten Liv Tomter om vannforsyninga på landet i mars 1946. Skare åpner med å slå fast at hun tar ordet «som landsens husmor som kjenner saka både frå vassberarane og vassverket si side…» Hun slår fast at å skaffe innlagt vann i alle hjem er en av de største oppgavene landet står overfor, både sosialt og hygienisk. Skare debatterer med stor autoritet og god kjennskap til problemfeltet. «..noko meir urasjonelt i vår tidsalder enn å la arbeidskrafta brukast til å bera meir eller mindre helsekadeleg vatn lange vegar, sumar og vinter i allslags ver inn i stove og fjøs, finnst vel ikkje.». Samtidig peker hun på langt mer enn besparelsene for den enkelte vannbærer og det enkelte hjem, hun løfter fram det samfunnsmessige ansvaret og mulighetene. God vannforsyning sikrer brannvern og kan muliggjøre moderne fellesvaskerier. Hun peker på at det offentlige ansvaret i den enkelte kommune rundt av vann, kloakk og vask må forsterkes.

Skare satt i Kirke- og undervisningskomiteen, og engasjerte seg i en rekke sentrale skolesaker, kirkesaker og kultursaker. Innleggene hennes viser stor innsikt i både konkrete problemstillinger og også bevissthet om språklige virkemidler. Hun var sterkt opptatt av folke- og skolebibliotekene og av bedre tilgang til bøker på landsbygda, der hun argumenterer mot monopol på handel med bøker –

«Er det slik kunst, og trengst det slik serskild opplæring for å pakka inn og levera ut ei bok mot til dømes eit kilo smør eller eit par skolisser?». Hun trekker fram hvor viktig det er med skoler for kunnskapsoverføring om husflid og håndarbeid, for å ta vare på kulturarven og kunstskatten dette innebærer. Hun mener dette gjelder spesielt «kvinneleg heimeyrke», som ikke har en fast posisjon i skolen.

I sak om fyr- og merkevesenet i oktober 1946 løfter Skare fram kvinneperspektivet og krever assistentlønn for husmødrene på fyrene. «Når ei husmor attåt sitt serskilde, kravfulle husarbeid, avstengd og einsam langt til havs på eit fyr, blir pålagd eit krevjande og ansvarsfullt offentleg arbeid med å passa fyren, så blir løna for dette arbeidet av staten runda av med ein passeleg liten nådeskilling.

Kvinneperspektivet trekker hun også inn i arbeidet med arbeidsvilkår for arbeidere i jordbruket i 1948, der hun peker på at kvinnearbeidet ofte er både tyngre og vanskeligere å regulere enn mannsarbeidet i jordbruket. Samme år er hun også med i debatten om arbeidsvilkår for hushjelper, der hun presiserer at hushjelpene må få en lov som verner arbeidsvilkårene deres. Andre var bekymret for at bedre vilkår for hushjelper ville gå ut over husmødrene, men Skare slår fast at «Denne lova gjeld hushjelpene». Forbedringer for husmødre fikk ordnes på andre måter gjennom barnehager og tidsmessige boliger.

Astrid Skare var en pionér som første stortingskvinne fra Buskerud. Med sine erfaringer og prioriteringer satte hun spor etter seg i politikken – og hun var med på å bane vei for kvinner etter henne.

I perioden 2017-2021 er andelen kvinnelige stortingsrepresentanter rekordhøyt, med nesten 41 prosent. 100 år etter valget av Karen Platou er det stortingsvalg igjen. Partiene har aldri nominert flere kvinner på topp enn til dette valget.

Når vi i 2021 markerer 100 år med kvinnerepresentasjon på Stortinget, vil vi se at veien fra å vinne rettigheter til rettighetene faktisk virker i praksis kan være lang. Mye hardt arbeid ligger bak endringene som har skjedd siden de første kvinnene entret Stortinget, og også i 2021 må vi diskutere både likestilling og hvordan vi på Stortinget best kan representere hele det norske folk.

Kommentarer til denne saken