Snikangrep på strandsonen i Hurum

Illustrasjonsfoto.

Illustrasjonsfoto. Foto:

Av og
Artikkelen er over 4 år gammel

Leder Håvard Kilhavn i Naturvernforbundet i Hurum og Røyken mener det foregår snikangrep på strandsonen i Hurum, noe han begrunner i dette innlegget:

DEL

I disse dager ligger forslaget til ny kommuneplan for Hurum ute til høring. Å fordøye 221 sider kommunale plandokumenter midt i fellesferien er i utgangspunktet ikke noen fornøyelig affære. Men den tålmodige leser får sin belønning, og kan, i det tilsynelatende harmløse strekpunkt 2 på s. 46 i høringsdokumentets del 4, få et fascinerende innblikk i hvordan lokaldemokratiet praktiseres i Hurum. Her får vi vite at kommuneplanutvalget (dvs. formann-skapet) vil innarbeide ei ny strandsonegrense «som bedre følger bebyggelse, veifar og terreng innenfor 50-metersonen.» Begrunnelsen er at nåværende avgrensning av strandsonen (som i hovedsak følger kyststien) «stedvis har medført en "dyp" strandsone som ikke er reell», og at «koblingen mellom strandsone og gjeldende kommuneplans bestemmelser om byggetiltak innenfor strandsonen har gitt uønskede konsekvenser.» Målet for endringen oppgis å være «bærekraftig bruk av kommunens naturgitte fortrinn for å skape vekst og videreutvikling.»

Her er det meget å kommentere. Først det gjeldende lovverket: For strandsonen gjelder Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (tidligere kjent som Rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden). Formålet med disse retningslinjene er
«å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen», hvor det etter Plan- og bygningslovens § 1–8 første ledd «framgår uttrykkelig at det i 100-metersbeltet skal tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser.» Videre står det at «Innenfor retningslinjenes geografiske virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i framtiden.» Det presiseres også at «vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort.» Retningslinjene har 100-metersbeltet som utgangspunkt, men det sies også eksplisitt at intensjonen er at retningslinjene ikke bare skal begrenses til dette området, men også omfatte kystnære områder bak 100-metersbeltet. Dette gjelder særlig i nettopp de «sentrale områder der presset på arealene er stort», som i Hurum.

Disse gode intensjonene har formannskapet i Hurum valgt å kaste fullstendig vrak på. Gjeldende kommuneplans avgrensing av strandsonen er helt i tråd med intensjonene i de statlige retningslinjene. Her gjelder 100-metersbeltet, og i enkelte tilfeller også landområder bakenfor, opp til den allment benyttet kyststien. At formannskapet ved å endre på dette har ant at de beveger seg ut på tynn is kan kanskje spores i uttalelsen om at «Kommunen er bevisst at den forvalter en lang kystlinje, og opplever selv [vår utheving] å ha en bevisst strandsonepolitikk.» Med andre ord: de ante kanskje at beslutningen deres (med god grunn) ikke nødvendigvis vil gi dette inntrykket til så mange andre utenforstående.

Men en bevisst strandsonepolitikk er det jo helt klart. Ordføreren og formannskapet går bevisst inn for å gjøre det lettere å bygge ned strandsonen i Hurum. De går bevisst inn for å sabotere de statlige retningslinjenes intensjon så langt som loven tillater, og de går bevisst inn for å sette privatpersoners interesser framfor fellesskapets interesser. Når valget står mellom å ivareta fellesskapets interesse for å bevare viktige natur- og friluftsområder, og privatpersoners interesse for å tjene penger på bygge ned Hurumkysten med enda flere hytter er fellesskapet taperen. Måten ordføreren ordla seg på da NRK Buskerud fikk en uttalelse fra henne om saken 9. juli, røper tydelig at det er den økonomiske logikken som spøker i formannskapets hoder: Kysten vår er en ressurs som skal utvikles, sier hun. Hun kunne jo ha sagt at kysten vår er et viktig natur- og friluftsområde som bør bevares best mulig, til allmennhetens og framtidige generasjoners beste. Men det sa hun ikke.

Og det kunne hun jo heller ikke si. Ikke med det forslaget til kommuneplan som hun nå har lagt på bordet. Formannskapet hevder at Hurums kystområder er «forholdsvis lavt utnyttet sammenliknet med andre kommuner i regionen.» Det er vel en sannhet som kan diskuteres. Men etter at den nye kommuneplanen vedtas skal nok ordføreren og formannskapet få endret på dette, med sine magiske trylleord «vekst» og «utvikling». Hør bare på et lite utvalg av hva som er foreslått vedtatt: Boligfelt på 30 daa i Skjærlagsåsen i Sandspollen, to næringsområder, campingplass og småbåthavn på Verpenholmen og Verpen i Sandspollen, rundt 40 nye hytter på Filtvet, boligfelt på Ramsvikåsen ved Tofte, 18 hytter mellom Knatvollstranda og Ersvik, 55 daa hyttefelt mellom Knatvollstranda og Skjøttelvik, 63 daa hyttefelt og 51 daa næringsområde på Rødtangen, 370 daa hyttefelt ved Jaren i Holmsbu, 27 hytter i åsen ved Holmsbu, 370 daa byggefelt i Knivsvik og hyttefelt med 17 hytter i Rørvik. Alt i alt dreier det seg om drøyt 200 nye hytter. Og dette er bare nye hytter; formannskapet vil også videreføre de gamle byggeområdene fra dagens kommuneplan. Et flertall av byggefeltene ligger innenfor 100-metersbeltet (ja, noen også innenfor 50-metersbeltet!)

Vi i Naturvernforbundet i Hurum og Røyken er svært bekymra for den kommunale strandsoneforvaltninga som formannskapet nå legger opp til. Vi synes også at prosessen fram mot dette planforslaget har vært merkverdig stille. Her vil formannskapet innføre omfattende endringer i den kommunale arealpolitikken, med store konsekvenser for fellesskapets natur- og friluftsinteresser, helt uten debatt på forhånd. Og når forslaget først kommer er det så godt bortgjemt i plandokumentene, at man nærmest trenger lupe for å finne det!

Vårt spørsmål til Hurums politikere blir nå: Er det virkelig tverrpolitisk enighet om dette forslaget? Har saken gått dere hus forbi? I så fall er det nå på tide å våkne og uttale seg, både for politikere og huringer flest, hvis det ikke skal gå slik som formannskapet tydeligvis håper: at den som tier samtykker.

Håvard Kilhavn
Leder i Naturvernforbundet i Hurum og Røyken

Artikkeltags