"Det sist bevarte i sitt slag i verden"

Inngangspartiet til den gamle dynamittfabrikken på Engene.

Inngangspartiet til den gamle dynamittfabrikken på Engene.

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Dynamittfabrikkarbeider og tømmerhogger Frank Abrahamsen fra Sætre har skrevet dette innlegget om Engene gamle dynamittfabrikk. Anlegget er unikt, og i følge Abrahamsen det sist bevarte anlegget i sitt slag i verden.

DEL

Den er unik, og det sist bevarte anlegget i sitt slag i verden, Engene gamle dynamittfabrikk, som fylkeskommunen nå vil gå inn for å frede med hjemmel om kulturminner. Fabrikken som ble reist på Sætre i Hurum i 1876, er en historie om slit, arbeidsulykker og klasseskiller – men også om humor og trivsel på en bedrift som i stor grad fikk prege stedets utvikling, slik det framgår av dokumentarfilmen «Med dynamitt i blodet». Nitroglyserin Compagniets bedrift var det første i sitt slag her i landet, og fabrikkens anlegg på Lysaker ble ødelagt ved en eksplosjonsulykke i 1875, ble den gjenoppbygget på Sætre, året etter.

Følg RHA på Facebook.

Fabrikken sørget selv for opplæring av arbeiderne sine. Og, det var vanlig at barn av sprengstoffarbeiderne fulgte i foreldrenes fotspor, og ble flyttet rundt i avdelingenes, slik at de fikk innsikt i hele produksjonen.

Les også: Vil frede dynamitten

Fra den spede start, talte arbeidsstokken 26 menn og 8 kvinner. Utvidelser og tomtekjøp gjorde at arbeidsstokken kunne økes til 40 i 1890, og fram mott 1980- tallet med hele 220 ansatte.

Fremskritt og fattigdom

Nesten samtidig med industri-reisningen på Sætre, skrev Henry George sitt hovedverk: Framskritt og fattigdom. En historie om industrialiseringens barndom i Storbritannia.

En rystende historie om umenneskelighet og den frykt for fattigdommen som rådde. For midt i den rikdommen industrialiseringen skapte, døde folk av sult, sykdom og utmattelse.

Men Alfred Nobel, måtte ha fredstanker med sine dynamittfabrikker, og da han møtte sin venninne baronesse Bertha von Sutter, forfatter av: Ned med våpnene, etter at hun hadde vendt tilbake fra den fjerde Verdenskonferanse, som den europeiske antikrigsbevegelsen holdt i Bern i 1892, sa han «Kanskje fabrikkene mine kan gjøre slutt på all krig, raskere enn kongressene dine» ...

De lange kolonnene av dynamittlastebiler med varselrøde flagg, fabrikkskipene Engene og Holt, fullastet med sprengstoff til gruvesamfunnene

I 1909 og i 1940, omkom i alt 16 mennesker i eksplosjonsulykker ved fabrikken på Engene, blant annet to fra min egen familie. Familier har avgitt generasjoner av dynamittarbeidere på Hurumhalvøya.

"Fotsoldater"

Generasjoner av «fotsoldater» og sykkeltråkknede treskiftsarbeidere fra Balistitten, fra Pyrn, fra Tråkka, fra Labben, fra Kollen, fra verkstedene, og fra Verpen Svovelsyre, til sammen en kraft til å bygge flere Bergensbaner og milevis med gruveganger på Svalbard.

Og med glyserin til langdistanse-raketter, og med kraft til å sprenge kanaler i vassjuk myr omdannet til jordbruksarealer og til nyplantet grønn skog.

Trykkokerne, Sentrifugerne, Dynamittulerskene, som ga hele sitt arbeidende liv for mat på bordet, hver dag. De lange kolonnene av dynamittlastebiler med varselrøde flagg, fabrikkskipene Engene og Holt, fullastet med sprengstoff til gruvesamfunnene. Feststemte familier med faner og flagg i spirende grønt løv i maidagene. Minner tilbake til fredsåret 1945, som virvlende sukk til den evige ro mellom Hurumhalvøyas buktende åser og vann.

Artikkeltags