Sex, sirup og sveler

GÅRDSSAG: Arne Sundby viser gårdssaga. Selve sagbladet drives elektrisk, men matebordet drives med håndkraft. ALLE FOTO: PER D. ZARING

GÅRDSSAG: Arne Sundby viser gårdssaga. Selve sagbladet drives elektrisk, men matebordet drives med håndkraft. ALLE FOTO: PER D. ZARING

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Om det er finværet eller foredrag om sexlivet på 1700-tallet som frister vites ikke, men det er svært folksomt på historielagets sesongåpning.

DEL

To busser og flere privatbiler står oppmarsjert på Tronstad gård. Sjelden har så mye folk dukket opp på sesongåpningen av Hurum bygdesamling.

Bygdekvinnenes sveletakke får kjørt seg, kaffetrakterne surkler jevnt og trutt og damene fra Husflidslaget viser gammelt håndverk til en rekke interesserte.

Kirkebøkene sladrer

Når tiden for foredraget nærmer seg fylles det relativt romslige lokalet fort opp.

Kilhavns foredrag har en atskillig mer akademisk tilnærming enn temaet kanskje skulle tilsi. Han henter sine tall ut fra kirkebøkene i Røyken, da Strømmen (Svelvik) og Hurum på 1700-tallet var et sogn og det forekom dobbeltføringer.

– Norge var blant de første land som begynte å føre kirkebøker, så vi har et godt grunnlag for å se på befolkningsutviklingen lang tid tilbake, sier Kilhavn og viser flere grafer som viser fødsels- og dødstall i takt med kriger, uår og epidemier.

Sankthans-moro

– Ut fra når barna ble født ser vi at de fleste hadde seg rundt sankthans. Det er kanskje ikke så rart, da folk bodde tett på hverandre og det var mer privatliv ute i det fri. Juletider var også en populær tid for slike sysler. Dette er et mønster som går igjen alle steder, ikke bare her, sier Kilhavn.

– Dette var interessant, og det var morsomt at han brukte tall fra Røyken. Befolkningsveksten var jo veldig avhengig av maten, og sykdommer slår også inn, så det var artig å se hvordan fødsels- og dødsgrafene hadde tydelige topper. Jeg fikk med meg mye jeg ikke visste om tidsepoken, sier Gunnar Graff fra Røyken.

Smie og sag

Ute på tunet står Hilde Schjøttelvik og serverer sagogrynsuppe og kjeks med granskuddsirup.

Per Furuholt fra Tofte synes begge deler er godt, og at sirupen har en smak som kan minne litt om malt.

Einar Jørgensen fra Sætre viser sine ferdigheter på ambolten ved gårdssmia. Han er en dreven og etterspurt smed som har bidratt med arbeider i mange gamle herskapshus, også slottet både i Oslo og København.

Saga er ei gårdssag fra 1920-årene som er hentet ved Krøderen og montert opp igjen her av historielaget. Arne Sundby viser hvordan den ble brukt til å sage plank av tømmerstokker.

Les pgså: Styltegang og seniordans

Les også: – Vi vil ikke glemme de som reddet landet

Les også: Ny årbok med vikingfunn og metall

Artikkeltags