Fra Refnobodum til kystperle

KIOSK: Kiosk foran uthus tilhørende Holmsbu Handelsforening. Uthuset brant ned noe senere. Mannen til venstre er Hans Bentsen. Damen i kiosken heter Beatrice. (Alle bilder er lånt av Hurum lokalhistoriske arkiv)

KIOSK: Kiosk foran uthus tilhørende Holmsbu Handelsforening. Uthuset brant ned noe senere. Mannen til venstre er Hans Bentsen. Damen i kiosken heter Beatrice. (Alle bilder er lånt av Hurum lokalhistoriske arkiv)

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

9. mai 1399 gjorde adelsmannen Agmund Berdorson Bolt et jordskifte med biskop Øystein i Oslo. Jordskiftet gjelder de fem delene som kalles Holmsbuene i Remfnobodum.

DEL

Remfnobodum ligger i Hov sogn på Hurum. Trolig dreier dette seg om noen buer som tilhører gården Holm.

Følg RHA på Facebook

Tidlige tider

Nå er det svært lenge siden noen kalte dette stedet for Remfnobodum. I «Foegdregnskapet for Bragernes 1610-1611» omtales gårdsnavnet som Holmb og var et ladested for trelast. I andre halvdel av 1600-tallet er det nevnt flere husmannsplasser som het Holm Aas og Jahren. Og i 1669 er det omtalt en Anders Holmsboe.

– Det har bodd folk i området svært lenge. Det skyldes trolig at det ligger ved sjøen. Hovedferdselen har foregått ved vannet. Dessuten var det lettere å finne mat og levebrød der, forteller Hans Blichfeldt i Hurum Historielag.

Ladested

Fra 1500-tallet oppsto betegnelsen «ladested». Det beskriver et sted eller strandplass hvor kjøpstadsborgere eller embedsmenn drev trelasteksport. Bøndene likte dette dårlig. De ville handle direkte med utenlandske kjøpere, som kom med skutene sine. Det var særlig hollandske skuter som kom til Holmsbu.

Fra rundt 1720 begynte enkelte borgere fra Holmestrand å skipe ut trelast fra Holmsbu. Kongelige avgifter, tollavgifter osv. måtte betales til tollstedet Sand ved Oslofjorden. Etter søknad fra bøndene ble Holmsbu godkjent som ladested i 1742.

«Kongen»

Der det før bare hadde vært en strand, og hvor husdyrene fra gårdene rundt hadde hatt beitemark, vokste det fram et tettsted. De som sto bak mye av det var familien Blom.
Gustavus Blom ble født i Hurum den 11. juli 1713. Faren, Johan Blom eide den ene av Jahrengårdene. Gustavus var utdannet forretningsmann og bosatte seg i Holmsbu – først som fullmektig og trelastoppkjøper, siden som selvstendig handelsmann.

De kalte Gustavus for «Holmsbukongen», og han var en av bygdas rikeste menn. Han kjøpte opp mange av de omkringliggende gårdene, beholdt strandarealene og solgte gårdene tilbake til bøndene.

Gustavus Blom hadde enerett til å være kjøp- og handelsmann i Holmsbu og Drøbak Tolldistrikt. Han eide også egne skuter til å frakte trelast til kjøpere i utlandet.
Etter hans død fortsatte sønnene farens verk. Peter Blom ble blant annet kammerråd og fortsatte farens virksomhet i Holmsbu. Hans sønn Gustav Peter ble amtmann i Buskerud.

I nødårene i forbindelse med Napoleonskrigene mistet kammerråd Peter Blom mesteparten av sin store formue. Han solgte seg ut av Holmsbu og flyttet til Drammen. Dermed flyttet familien Holm ut av Hurum.

Fiske

I 1865 var befolkningen rundt 400 personer. I denne perioden var det også en del innflytting fra andre kommuner. Etter hvert ble fiske en hovednæring i Holmsbu. I 1900 var folkemengden 407 personer, fordelt på 89 familier. 36 var fiskere. De utgjorde nesten halvparten av familieforsørgerne.

Etter 1870 fortsatte fjordfisket i Hurum. Det ble fisket etter laks og sjøørret, samt småsild.
I 1860- og 70- årene var det mange hurumfiskere som dro nedover til Nøtterøy og Tjøme. Enkelte flyttet dit. Noen dro lenger enn dette også. I 1905 var Ingvald Johansen og tre kamerater på Stavangerkanten og gjorde sildesteng på 4000 kroner.

Det ble også fisket mye brisling i fjorden.
I 1930 årene var det to hermetikkfabrikker i Holmsbu. Det var Holmsbu Preserving som eides av Jens Berg og Holmsbu Canning Co, som eides av Jorgen Berg. De la ned småsild, kjøtt og fisk på hermetikkbokser.

Kunst

Holmsbu har også tiltrukket seg mange kunstmalere.

– Jeg husker at de kom til Holmsbu om sommeren. Det var veldig spennende for oss gutta. De satt på svaberg og knauser med staffeliene sine og stråhattene. De var veldig eksotiske for oss, forteller Blichfeldt.

Henrik Sørensen er kanskje den mest kjente av malerne. Han kom til Holmsbu i 1911 og fikk plass i det gamle «leggeriet».
– «Leggeriet» var der de la ned ansjosen på boks, forteller Blichfeldt.

Han kjøpte seg eiendom i Støa og har foreviget det i mange av sine bilder. Etter hans død ble det bygget et museum for ham inne i skogen.

100 år

Kunstmiljøet i Holmsbu har vært langt mer enn bare Henrik Sørensen. I nærmere 100 år har det vært malere i området.

De aller fleste som kom til Holmsbu var etablerte malere. Derfor snakker vi ikke om noen egen Holmsbu-skole av malere.

Christian Delphin Wexelsen var mest sannsynlig den aller første Holmsbumaleren. Han var elev av Gude og Eckersberg. Han spesialiserte seg på områdene rundt Oslofjorden i tiden etter 1860. Han malte i Moss, Nesodden, Holmestrand, Røyken og altså i Holmsbu.

Peder Cappelen Thurmann var en Gude-elev som malte Holmsbu allerede i 1880. Han bodde der fra 1910- 1911.

Kom med dampbåten

Med teknologien og skipsfarten ble det lettere å komme seg til Holmsbu, blant annet med dampbåt. Det førte også til at det kom flere kunstnere ut til stedet. Oluf Wold-Thorne, Juliane Langberg og Thorvald Wrichsen var blant dem.

Andre kunstnere som har vært i Holmsbu er Henrik Lund, Alf Rolfsen og Sørensen-elevene Hugo Lous Mohr, Joronn Sitje og Laila Hvalstad.
Det var ikke bare kunstnere som kom med båten. Etter hvert ble Holmsbu et yndet sted for turister og sommergjester.

– Det var drammensere og Oslo-folk som kjøpte seg sommerhus i Holmsbu. Mor og barn bodde der hele sommeren, mens pappene kom med «pappabåten» i helgene. Det var alltid spennende for oss barna når båten kom til brygga, sier Blichfeldt.

Isproduksjon

Både i Røyken og i Hurum ble det produsert is. I Hurum kom isproduksjonen i gang rundt 1850- 60 og fortsatte med større intensitet etter 1870. I Holmsbu var det isdrift på Holmsdammene. Her hadde de ikke noe eget hus for isen. Den ble fraktet direkte om bord i båtene.

Lasteplassen var nede i bukta. På Røedsgrunnen nær grensen til Skjøttelvik har det vært en isdam som ble drevet av Jacob Borch, senere av kjøpmann Schulerud i Holmsbu til ca. 1900. Rester av damfyllingen står fremdeles. Etter hvert som tiden gikk dabbet det av med isproduksjon før den stoppet helt opp.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken