Brukerstyrt Personlig Assistent

Artikkelen er over 7 år gammel
DEL

Jeg har nettopp sett «Brev til Jens» atter en gang. En sterk dokumentar om unge funksjonshemmedes hverdag. Vi følger her Mari som har brukerstyrt personlig assistent (BPA) og kan styre sitt eget liv, og Stine som ikke får slik hjelp av sin kommune, men er tvunget til å bo i bofellesskap. Begge er fysisk funksjonshemmede, men ressurssterke unge.

Del på Facebook

Jeg må innrømme at jeg skammet meg på storsamfunnets vegne da jeg så denne reportasjen. Her tvinges en ung 19 år gammel jente som burde hatt et aktivt liv til å bo i sammen med mennesker med ulike psykiske funksjonshemninger. Hun må være i seng innen midnatt, og kan forvente samtaler om hun bryter reglene! Det blir ført lange journaler over hennes daglige gjøremål, som om «hun har spist lite i dag», «har hatt urin i toalettet» osv.!! Skammelig er ordet.

Statsministeren står stolt fram og snakker om grunnleggende menneskerettigheter, og at kommunene selv må styre over hvilket tilbud de gir sine hjelpetrengende innbyggere. Enda både vi og han vet at dette er økonomisk styrt og at mange kommuner i dag sliter med stram økonomi, som gjør at de ikke har mulighet til å gi så mye hjelp som den enkelte trenger! Og faktum er at han heller ikke har villet se dokumentaren til tross for gjentatte tilbud! For å sikre grunnleggende menneskerettigheter og oppfylle målet om et likeverdig liv for personer med funksjonsnedsettelse, må det gis individuelle rettigheter. Slike rettigheter må ta utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn. Det må gis prioritet til dem som har behov for assistanse til de mest grunnleggende behov.

Kystpartiet er helt på linje med dem som mener det er fornuftig at Sosialtjenesteloven er fundamentet som ut1øser en rettighet til BPA. Det er kommunene som forvalter denne loven, og de kan derfor ha ansvaret for saksbehandling, men vi i Kystpartiet mener at for å sikre at alle som kan nyttiggjøre seg av denne ordningen må få dekket det grunnleggende behovet, må det være NAV-systemet som er ansvarlige for finansiering. Bare slik kan man sikre alle den samme retten til et verdig liv. En forutsetning for styring av eget liv, er kontroll over assistansen på alle områder av livet. Det vil si de private, sosiale, praktiske og kulturelle sidene av livet. Personer med assistansebehov har også evne til å bidra til samfunnet gjennom arbeid. Arbeid betyr inntekt og arbeidsplassen er en viktig sosial møteplass. Kommunene peker på at det er et misforhold mellom de oppgavene kommunene er pålagt og de overføringene de får. Man ser at kommunene utvikler uheldige strategier for å holde kostnadene til BPA på et nivå som er tilpasset kommunens økonomi, med det resultat at borgernes reelle behov ikke på langt nær blir dekket. For å motvirke tilfeldig behandling og for å skape grunnlag for likeverd og like muligheter for personer med assistansebehov, MÅ BPA lovfestes som en rettighet etter bestemte kriterier, og at det finansielle hovedansvaret må løftes opp på statlig nivå.

Dette vil Kystpartiet kjempe for!

Hildur Larsen, Kystpartiet

Artikkeltags