… lyder Postgirobyggets låt over bilradioen der vi er på sommertur til mange flotte norske småsteder. I beundring over hva man noen steder får til, tenker vi ofte på vårt kjære hjemsted ved fjorden og drømmer om hvilken perle det kunne ha vært om potensialet der hadde vært like klokt forvaltet. Tilfeldig stopp i Brumunddal. Der har innbyggere, handelsstand, kapital og kommune sammen åpnet opp en traurig grå bykjerne til et felles byrom, pyntet gatene med blomsterprakt, kunst og fontener, laget et nytt større parkanlegg, og ryddet opp i trafikk og parkering. Vi møter overalt innbyggere sprekkeferdige av stolthet.
Gjensynet med vårt eget Sætre Øst blir en nedtur, men så oppdager vi livet rundt den lille, nye bystranda, og drømmer oss bort igjen. Se hvor lite som skal til! Kanskje er det en mulighet likevel? Nei, så renner det oss i hu urbaniseringsprosjektet som er på gang et eller annet sted utenfor innsyn og kontroll, og vi tenker på alle forsøk kommune og private interesser har gjort på å lure fellesskapet for verdier og penger. Siste gang i 2007, da folket reiste seg mot et vanvittig nedbyggingsprosjekt i strandsonen. Nå er de samme i gang igjen, og har på snedig og udemokratisk vis skaffet seg kontrollen over kjerneområdet som nå legges ut for salg for ca. 100 boliger i blokkbebyggelse, forretningsarealer og masse parkering og trafikk.
Lysvåkne blir vi virkelig når dette merkelige foretaket, SUAS, kan fortelle offentligheten og formann-skapet at nå har man en kjøper på tomteområdene i Sætre Øst. Visstnok bare denne ene som ser muligheter. Så vi må forte oss nå. Markedet er fallende, og vi må være glad for at vi i det hele tatt får noen til å bygge. Viktig trivselsfaktor med tett blokkbebyggelse i dette området, om vi forstår ekspertene. Trenger bare enda litt høyere bygg og en signalblokk, hva nå enn det måtte være. Den stakkars kjøperen må få bestemme tempo og rekkefølge, slik at vi først får opp blokker i sjøfront og mot grøntområder og Sætre Gård for de mest velhavende kjøpere som visstnok også er spesielt i nød av hurtigbåtforbindelse til Aker Brygge. SUAS må vel også pakke bort sine jukseskisser av den bilfrie kardemommebyen. Kjørt gjennom politiske råd og utvalg kun på basis av lysbildeshow. Ingen saksdokumenter finner veien til allmennheten før beslutninger fattes. Utvalgsmedlemmer må avgi speiderløfter, og den interessesamrøre som vi for lengst har påpekt, fikses med et kvarters habilitetsutmeldelse og stille samtykker.
Siden vi ikke får kjennskap til noen av planene underveis, må vi bare anta og frykte, men alt tyder på at vi er langt forbi det verste scenariet som folk fikk stoppet i 2007. Vi må også anta at kjøperens trinnvise spekulative plan vil gi oss en byggeplass i sentrum de neste 10–15 år. Men noe sentrum blir det jo så allikevel ikke til slutt heller.
Spøk til side. Dette er alvorlig!
Hvorfor etterspør ikke våre tillitsvalgte kvalitetssikrede planer og analyser, før området selges og alternativer låses, og sørger for en reell involvering av innbyggerne? Kan de redegjøre for grunnlaget for valg mellom alternativer? Har de skaffet rede på virksomheten og kompetansen av Conceptor som eneste byder? En virksomhet med hovedvirke innen detaljhandel på svenskegrensen og med kjøp, salg og utvikling av eiendommer som ren kapitalplassering. Har de lest avtalen som skal inngås? Vet de hva som gjorde at de mer seriøse aktørene ikke ville ta i prosjektet?
Hvorfor står ikke våre folkevalgte fram og åpent, offentlig og grundig begrunner sine valg?
At de er utålmodige er et tynt, utslitt argument. Vet de noe som vi andre ikke vet eller ikke har tenkt på? Hvorfor tillater man SUAS å drive dette nærmest som et enkeltmannsforetak med mandat om fritt å bruke tetthet og høyder for å oppnå en høyest mulig tomtepris? I ren First House-stil svarer man ikke på den offentlige debatten, men regisserer sine egne intervjuer som avledende og ren PR for egne standpunkt. Undertegnede og noen få andre som ønsker en bred, faktabasert debatt, blir offentlig harselert med som utviklingsfiendtlige under henvisning til enstemmige kommunale vedtak.
Hvorfor engasjerer ikke flere av innbyggerne seg? Vi er langt forbi scenariet fra 2007, da en massiv folkebevegelse stoppet galskapen, og bidro til at nærsenteret er der det er i dag. SUAS har for lengst tatt denne tausheten til sin inntekt. Vår utmerkede lokalavis er mest opptatt av pris på toppleiligheter. Kanskje er det virkelig slik? Jeg må kanskje innse at folk flest og politikerne ikke lenger har de samme verdiprioriteringene som før. Hører skolebarna kvitre forbi på vei til sentrum. Jeg kjenner gråten. De skal i alle fall om noen år vite at noen prøvde å si fra.
Kommunen har et mye bedre alternativ. Øra ligger ferdig, avsatt og regulert til et stort, sjø- og sentrumsnært og rent boligområde med mye bedre plass. Raskere, billigere realisering, mye mer interessant for de best kvalifiserte boligutviklerne, mindre risiko for alle, ikke minst for kommunen som eneste grunneier. Da står vi også igjen med en fantastisk mulighet til å gjøre vårt nyåpnede Sentrum Øst gradvis og raskt til vårt felles møtested med mye, mye høyere verdi for kommunen. Haken ved det er at det kommer i veien for de private grunneiernes interesser for en kjapp gevinst ved tomtesalg – og de sitter som kjent i styret til SUAS.
Det er også grunn til å mistenke at på bakrommet er Øra tiltenkt rollen som trafikk og parkeringsområde for resten. Sann mine ord. Det får vi nok ikke vite noe om før det er for sent, det også.
Det er mye som tyder på at måten prosjektet er snodd fram i beslutningssystemet, gjør at det nå kan være for sent å snu, før det eventuelt går i stå av seg selv. Det kan ta lang tid. Ny grunneier vil rimelig nok være i stand til å tilpasse tempoet som det best passer i markedet. Siden minimalt med faktainformasjon er gjort tilgjengelig, kan det selvsagt være jeg tar feil. Men sporene skremmer.
Framsnakking av vårt hjemsted og våre oppvekstforhold har jeg og mange med meg drevet med i et langt voksent liv. Nå begynner det å bli en tung oppgave. Men at det har gått så langt at man må avertere i avisen og «ansette» nye folk til dette, virker besynderlig og sårt. Postgirobyggets strofe har satt seg på hjernen; «Lei av å bli lurt, ta-ram-ta-ta».
Olav Meland
Gjensynet med vårt eget Sætre Øst blir en nedtur, men så oppdager vi livet rundt den lille, nye bystranda, og drømmer oss bort igjen. Se hvor lite som skal til! Kanskje er det en mulighet likevel? Nei, så renner det oss i hu urbaniseringsprosjektet som er på gang et eller annet sted utenfor innsyn og kontroll, og vi tenker på alle forsøk kommune og private interesser har gjort på å lure fellesskapet for verdier og penger. Siste gang i 2007, da folket reiste seg mot et vanvittig nedbyggingsprosjekt i strandsonen. Nå er de samme i gang igjen, og har på snedig og udemokratisk vis skaffet seg kontrollen over kjerneområdet som nå legges ut for salg for ca. 100 boliger i blokkbebyggelse, forretningsarealer og masse parkering og trafikk.
Lysvåkne blir vi virkelig når dette merkelige foretaket, SUAS, kan fortelle offentligheten og formann-skapet at nå har man en kjøper på tomteområdene i Sætre Øst. Visstnok bare denne ene som ser muligheter. Så vi må forte oss nå. Markedet er fallende, og vi må være glad for at vi i det hele tatt får noen til å bygge. Viktig trivselsfaktor med tett blokkbebyggelse i dette området, om vi forstår ekspertene. Trenger bare enda litt høyere bygg og en signalblokk, hva nå enn det måtte være. Den stakkars kjøperen må få bestemme tempo og rekkefølge, slik at vi først får opp blokker i sjøfront og mot grøntområder og Sætre Gård for de mest velhavende kjøpere som visstnok også er spesielt i nød av hurtigbåtforbindelse til Aker Brygge. SUAS må vel også pakke bort sine jukseskisser av den bilfrie kardemommebyen. Kjørt gjennom politiske råd og utvalg kun på basis av lysbildeshow. Ingen saksdokumenter finner veien til allmennheten før beslutninger fattes. Utvalgsmedlemmer må avgi speiderløfter, og den interessesamrøre som vi for lengst har påpekt, fikses med et kvarters habilitetsutmeldelse og stille samtykker.
Siden vi ikke får kjennskap til noen av planene underveis, må vi bare anta og frykte, men alt tyder på at vi er langt forbi det verste scenariet som folk fikk stoppet i 2007. Vi må også anta at kjøperens trinnvise spekulative plan vil gi oss en byggeplass i sentrum de neste 10–15 år. Men noe sentrum blir det jo så allikevel ikke til slutt heller.
Spøk til side. Dette er alvorlig!
Hvorfor etterspør ikke våre tillitsvalgte kvalitetssikrede planer og analyser, før området selges og alternativer låses, og sørger for en reell involvering av innbyggerne? Kan de redegjøre for grunnlaget for valg mellom alternativer? Har de skaffet rede på virksomheten og kompetansen av Conceptor som eneste byder? En virksomhet med hovedvirke innen detaljhandel på svenskegrensen og med kjøp, salg og utvikling av eiendommer som ren kapitalplassering. Har de lest avtalen som skal inngås? Vet de hva som gjorde at de mer seriøse aktørene ikke ville ta i prosjektet?
Hvorfor står ikke våre folkevalgte fram og åpent, offentlig og grundig begrunner sine valg?
At de er utålmodige er et tynt, utslitt argument. Vet de noe som vi andre ikke vet eller ikke har tenkt på? Hvorfor tillater man SUAS å drive dette nærmest som et enkeltmannsforetak med mandat om fritt å bruke tetthet og høyder for å oppnå en høyest mulig tomtepris? I ren First House-stil svarer man ikke på den offentlige debatten, men regisserer sine egne intervjuer som avledende og ren PR for egne standpunkt. Undertegnede og noen få andre som ønsker en bred, faktabasert debatt, blir offentlig harselert med som utviklingsfiendtlige under henvisning til enstemmige kommunale vedtak.
Hvorfor engasjerer ikke flere av innbyggerne seg? Vi er langt forbi scenariet fra 2007, da en massiv folkebevegelse stoppet galskapen, og bidro til at nærsenteret er der det er i dag. SUAS har for lengst tatt denne tausheten til sin inntekt. Vår utmerkede lokalavis er mest opptatt av pris på toppleiligheter. Kanskje er det virkelig slik? Jeg må kanskje innse at folk flest og politikerne ikke lenger har de samme verdiprioriteringene som før. Hører skolebarna kvitre forbi på vei til sentrum. Jeg kjenner gråten. De skal i alle fall om noen år vite at noen prøvde å si fra.
Kommunen har et mye bedre alternativ. Øra ligger ferdig, avsatt og regulert til et stort, sjø- og sentrumsnært og rent boligområde med mye bedre plass. Raskere, billigere realisering, mye mer interessant for de best kvalifiserte boligutviklerne, mindre risiko for alle, ikke minst for kommunen som eneste grunneier. Da står vi også igjen med en fantastisk mulighet til å gjøre vårt nyåpnede Sentrum Øst gradvis og raskt til vårt felles møtested med mye, mye høyere verdi for kommunen. Haken ved det er at det kommer i veien for de private grunneiernes interesser for en kjapp gevinst ved tomtesalg – og de sitter som kjent i styret til SUAS.
Det er også grunn til å mistenke at på bakrommet er Øra tiltenkt rollen som trafikk og parkeringsområde for resten. Sann mine ord. Det får vi nok ikke vite noe om før det er for sent, det også.
Det er mye som tyder på at måten prosjektet er snodd fram i beslutningssystemet, gjør at det nå kan være for sent å snu, før det eventuelt går i stå av seg selv. Det kan ta lang tid. Ny grunneier vil rimelig nok være i stand til å tilpasse tempoet som det best passer i markedet. Siden minimalt med faktainformasjon er gjort tilgjengelig, kan det selvsagt være jeg tar feil. Men sporene skremmer.
Framsnakking av vårt hjemsted og våre oppvekstforhold har jeg og mange med meg drevet med i et langt voksent liv. Nå begynner det å bli en tung oppgave. Men at det har gått så langt at man må avertere i avisen og «ansette» nye folk til dette, virker besynderlig og sårt. Postgirobyggets strofe har satt seg på hjernen; «Lei av å bli lurt, ta-ram-ta-ta».
Olav Meland