Den urbane byutviklingen skulle være balansert opp mot behovet for den rause byparken, der Askerbøringer kunne trekke seg tilbake fra den kommersielle larm.

Det har rent mye vann under broen siden det. Men en milepæl utmerker seg. Da man i 2017 forsøkte å blåse opp arenatomten i Askerparken fra 12 til 15 dekar.

Bygningsrådet, formannskapet og kommunestyret sa tvert nei. Hensynet til omkringliggende grøntområder, nabobebyggelse og innbyggere veide tyngst.

Askerparken ville spises av bygningsmasse, og i tillegg bli delt i to.

Så er vi kommet til april 2021. Kommunedirektørens forslag om å igangsette en arkitektkonkurranse for blokker i Askerparken, ble ikke engang tatt opp til votering. Motstanden var for massiv på for mange fronter. Problemet ble skjøvet videre til arealplanen. Så – mot slutten av juni, idet askerbøringer flest var på vei på ferie, presenterte kommuneplansjefen forslaget til kommuneplanens arealdel. Budstikka kalte det «slaget om Askers boligbygging».

Her er Askerparken omgjort til en trojansk hest som kan romme 275–500 boenheter. Over 50 dekar, der det skulle være park og naturområde med 12 dekar fotballarena, er avsatt til blokker.

Skiklubben som grunneier presenteres for to alternativer. Den ene med idrett på Føyka Øst, slik det er i dag. Den andre med sentrumsutvikling. I begge alternativer er Askerparken borte, og med det visjonen om den rause byparken.

Utover dette er det stummende stillhet. Konsekvensutredningen hopper bukk over Føyka og park i sin helhet. Innspillene som er sendt kommunen vedrørende Føyka og Askerparken, henvises til «egen planprosess».

Hvor er den?

Kommuneplansjefens mantra har vært regionale føringer og knutepunktutvikling. Han viser til at utbyggingshensyn kommer foran vern i prioriterte vekstområder. Slik rettferdiggjør han en omgjøring av park og naturområdet i sentrum til boligfelt. Det kommuneplansjefen derimot ikke nevner er følgende: I den nasjonale planen for areal og transport står i tillegg at utbygging av teknisk og sosial infrastruktur også må inngå i det totale utbyggingsbehovet. Det omfatter bl.a. parker.

Det er i kommuneplanperioden forutsatt bygging av 6–7000 nye boenheter fordelt på de største utbyggingsområdene. Altså ingen skrikende tomtemangel per se. Mangelvaren er sentrale grøntarealer.

Og innbyggerne har vært krystallklare hva gjelder våre ønsker og behov.

Det er godt det er våre folkevalgte – og ikke kommuneplansjef eller nasjonale planleggere – som skal bestemme hvordan Asker sentrum skal se ut i framtiden.

Det får være måte på i hvor stor grad man skal skjære grøntarealer ned til beinet i Asker sentrum, for å tilfredsstille … hvem?