I hovedsak dreier innlegget om at utbyggere må følge reguleringen!

Men er reguleringen tilpasset boligønskene? Og har reguleringen høyde for dagens problemer? Og er reguleringen slik at boligspekulanter kan ødelegge bomiljøer for å oppnå mest mulig profitt?

Selv er jeg det som tidligere ble kaldt «badegjest» og har hatt hytte i Kjøyafaret i 70 år!

Det er her, i Nordre Åros innlegget handler om, i vår lille del av Åros. Tidligere besto strøket av små hytter og noen fastboende. Med årene har «badegjestene» falt fra, og «utbyggere» har kastet seg over tomtene.

I 1993 laget daværende Røyken kommune en regulering over strøket.

Tomtene var rimelig store 1,5 mål og oppover, men veiene forble smale, nærmest stier på vel 2,3m bredde, og bebyggelsen fikk betegnelsen: Spredt småhusbebyggelse. Den første som søkte om å få bygge et «voksent» hus, fikk dispensasjon på å bruke den smale veien. Flere utbygginger måtte ha bedre vei! I ettertid har Kommunen utarbeidet et hefte med an flott veinorm, men denne er tydeligvis glemt ved reguleringen!

Nye utbyggere med «Mastergrad i boligutvikling» har sikret seg tomter og har som formål å få størst utbytte av utbyggingen! For å få høyest utbytte er formelen slik: Oppdele tomtene i små tomter på 700 m2. Bygge enebolig med to sekundærboliger, nærmest med tre like store boenheter, og søke om å få bruke de smale veiene!

Pr i dag er tre prosjekter byggemeldt med fem hus med til sammen 16 boenheter, og flere kommer. Da er tomtene 100 prosent utnyttet med ingen mulighet til utvidelser! Alle kvadratmeter er utnyttet, og husene er nærmest mikro tremannsboliger!

Kommunen har per i dag godkjent to hus, men Statsforvalteren har stoppet prosjektet! I tillegg er kommunen pålagt å betale advokatutgiftene for å få byggene stoppet!

Det siste utspillet fra utbyggerne er at kanskje er veien for smal? Da er det kommet et forslag om å flytte veien over til nabotomten, for selv har de ikke en m2 å avgi!

Kommunen godkjente tidligere to pene arkitekttegnede tomannsboliger i Kjøyafaret. Utbygger ville tjene mer penger og søkte om å få tilpasset byggene til den øvrige bebyggelsen i Kjøyafaret. Dette ble omgående godkjent av tidligere Røyken kommune, og et lemmehusfabrikk i et lavkostland laget husene i samme størrelse, skrapet for fordyrende detaljer. Resultatet ble langt fra reguleringsplanen med spredt småhusbebyggelse!

Jeg har tidligere vært til stede på møter i bygningsrådet, men det virket som representantene bare snakket seg imellom, spiste pizza, og ordstyrer banket igjennom sakene uten protester!

Les også

Hvor skal vi bygge, og hvordan skal vi bo

Trond O. Røed har nok mange gode argumenter, men jeg tror det blir lang tid til vi ser forbedringer, hvis det i det hele tatt blir forandringer?