Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan får vi til «et aldersvennlig Asker»?

Vi har mange utfordringer i samfunnet vårt. Ett av dem er hvordan vi selv håndterer å bli eldre. Vi som blir eldre kan, og bør, gjøre mye selv. Kommunen kan bidra med noe.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Cecilie Lindgren, Leder i Hovedutvalget for Velferd, Asker Høyre, skriver i RHA 2. feb. et innlegg bl.a. om å «Leve hele livet» (St. Mld. 15 – 2017-2018), med bl.a. utsagn som; «Hva betyr et aldersvennlig lokalsamfunn?». Eldre skal i utgangspunktet kunne bo hjemme, så lenge de ønsker og klarer det. Det er en politisk ambisjon.

Kona og jeg har tatt oppfordringen til Trude Drevland, leder av Rådet for et aldersvennlig Norge. I et foredrag i Asker kulturhus høsten 2019 sa hun noe slikt som; Ta ansvar selv for å bli eldre! Bidra selv til å planlegge for en god alderdom, så langt du er i stand til! Vi selger vår enebolig med stor tomt, utsikt, sol hele dagen, landlige og rolige forhold. Vi flytter inn i leilighet, i mer sentrale strøk. Avgjørelsen var absolutt ikke lett. Men, vi innser at dette blir riktig; For oss, barna våre og for samfunnet vi lever i. Rundt en alder av 70–75 år er nok tiden inne for å bo enklere og mer sentralt. På steder hvor det du trenger daglig, ukentlig og relativt ofte er innenfor egen rekkevidde. Du vil dessverre med alder få vanskeligheter med tungt vedlikehold av egen stor (og eldre) eiendom. Tenk over at du ikke skal bli en for stor belastning for dine pårørende og heller ikke for samfunnet. Du skal selv klare deg så lenge du er i stand til det. Da må en del forhold ordnes opp i.

Våre kommuner har visse «lovpålagte» tiltak å forholde seg til, bl.a. innenfor eldreomsorgen. Primært innen helse; hjemmesykepleiebesøk, og til dels med praktiske utfordringer; hjemmehjelp. Men, det blir ofte ikke nok for det «hele mennesket». Disse tjenestene er ressurskrevende for kommunen, men viktige å prioritere. Jeg tenker at noen politikere har en tendens til å «rosemale» litt mye om hva kommunen skal gjøre.

Fra Asker kommunes nettsider: «Hjemmesykepleie er en tjeneste til deg som bor hjemme, og har behov for helsehjelp eller bistand til å mestre daglige aktiviteter på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelser. Hjemmesykepleie er pleie- og omsorgstjenester til deg som er hjemmeboende med sykdom eller funksjonsnedsettelser». «Praktisk bistand, også kalt hjemmehjelp, er en tjeneste til deg som fortsatt vil bo hjemme, men som trenger hjelp til nødvendige praktiske gjøremål».

Svært korte og tidsbestemte hjemmebesøk, slik hjemmesykepleie og hjemmehjelp ofte blir, er noen ganger ikke godt nok. Tekniske «hjelpemidler», som «robotstøvsugere», «medisinautomater», etc. fungerer heller ikke for alle. Innsats fra frivillige og pårørende, kan enkelte ganger heller ikke være nok for at noen eldre skal kunne bo hjemme så lenge de kunne ønske.

Når dette ikke er godt nok. Hva da? Det er flere pårørende som har foreldre som kunne trenge mer hjelp enn det de selv makter å bidra til, og hva kommunen tilbyr i dag ikke er kanskje ikke helt som «forventet». Ikke alle har klart å planlegge og tilrettelegge for alderdommen, slik det burde vært gjort. Vi hadde ikke så mye fokus på det tidligere. I dag må vi det, før vi blir for gamle! Rett og slett.

Lokalsamfunnsutvalget kan muligens bidra noe til at tilgjengeligheten og kunnskapen om de tilbud som finnes kan bedres? Når koronarestriksjonene letter må vi få til bedre kommunikasjon på dette og flere områder.

Vi er blitt kjent med at Asker kommune vil satse på flere alternativer for eldre å velge boform, i tiden som kommer. Det er det behov for. Her er det mye vi kan være med og påvirke selv.

Et viktig forhold jeg tror vi i Lokalsamfunnsutvalget også bør gjøre noe med, er å fortelle våre innbyggere hvor begrenset og ressursstyrt tjenesten fra kommunen faktisk er. Her tenker jeg vi bør være et mellomledd som vil forsøke å forklare og informere mer om dette.

Det nye Innbyggertorget på Slemmestad vil mest sannsynlig bli sentralt i slike saker. Dette kommer også mye an på oss som bor her. Bør vi se på om det kan være muligheter for noen enklere, fleksible og tilpassede ordninger, gjennom lokalt samarbeid? Om det er behov for det.

P.S. Ordningen med Lokalsamfunnsutvalg er en prøveordning! Gi oss tilbakemeldinger og innspill.

Kommentarer til denne saken