Tur på biblioteket på Tofte, en onsdag i september, i 14-tida:

Barn kommer løpende ut fra Tofte skole, inn på biblioteket, kaster fra seg sekkene, jakkene og hiver seg inn gjennom døra. «Einar, Einar hvor er …» ropes det etter bibliotekaren, nei det er ikke akkurat musestille på biblioteket, men hva gjør vel det når flere titalls barn myldrer.

Et bibliotek med massevis av barn må være en drøm for de fleste bibliotekarer. Mange av ungene jobber på Tofte FabLab, der alskens produkter lages ved hjelp av avansert teknologi. Avansert for meg, en pensjonert lærer på 74. Ungene kan dette, de har fått denne «digitale kompetansen» på en lekende måte på biblioteket på Tofte. Dessuten snubler de vel over en bok i ny og ne. Bra det i en tid hvor vi er bekymret for at barn ikke leser bøker lenger.

Les også: Bli med i debatten her: Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

Tur på biblioteket på Tofte, en onsdag i november, i 14-tida:

Det er dørgende stille på biblioteket. En og annen pensjonist rusler rundt på leting etter lesestoff (jo, pensjonister leser, i motsetning til mange 14-åringer). Bibliotekaren bak skranken har rolige dager. Biblioteket er som jeg husker lignende steder fra min ungdom, et rom for bok og musestillhet, der folk hvisker.

Et sted der du ikke er for moros skyld, men kun for å låne Jo Nesbøs siste bok.

Hva i all verden har skjedd?

Er dette en utvikling som er ønskelig?

Kanskje på tide at ungene går i fakkeltog.

Må stenge FabLabben på Tofte: – Det har blitt for populært

Nå har også biblioteket på Tofte helgeåpent: – Populær møteplass for lokalbefolkningen