Lager film om «Karolinernes dødsmarsj»

TETT PÅ HISTORIEN: Bjørn Nysveen har holdt på med et filmprosjekt om «Dødmarsjen» i nærmere 15 år og har kommet tett inn på historien.

TETT PÅ HISTORIEN: Bjørn Nysveen har holdt på med et filmprosjekt om «Dødmarsjen» i nærmere 15 år og har kommet tett inn på historien. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

I nærmere 15 år har filmfotograf Bjørn Nysveen holdt på med et filmprosjekt om general Armfeldt og karolinernes felttog i Trøndelag høsten 1718, et felttog som endte med tragedie i januar 1719.

DEL

Den store nordiske krig var en serie kriger fra 1700 til 1721 mellom Sverige på den ene siden og en skiftende koalisjon bestående av blant annet Sachsen-Polen, Danmark-Norge og Russland på den andre siden.

Norge ble krigsarena i 1716 og 1718 da svenskekongen, Karl 12., prøvde å ta landet.

Skulle ta seks uker

Sensommeren 1718 ville Karl 12. prøve seg på Norge for andre gang. Selv gikk han mot Fredriksten festning ved Halden med 40.000 karolinere, som soldatene hans ble kalt. Han skulle ta Norge i sør, mens han kommanderte general Carl Gustaf Armfeldt til å ta med 10.000 mann og erobre Trøndelag og Trondhjem.

- Dette skulle være unnagjort på seks uker, så Karl 12. mente lett sommerutrustning var mest praktisk, forteller Nysveen.

Artikkelen fortsetter under bildet

PÅ VEI FOR Å MØTE SVENSKENE: Nysveen gjenskapte en trefning i Rendalen ved hjelp av en gjeng dedikerte karer og flere statister.

PÅ VEI FOR Å MØTE SVENSKENE: Nysveen gjenskapte en trefning i Rendalen ved hjelp av en gjeng dedikerte karer og flere statister. Foto:

Så enkelt var det ikke, og sommer ble høst og etter hvert vinter. Karl 12. kom som kjent aldri levende hjem til Sverige, han ble skutt ved Fredriksten festning 30. november (eller 11. desember etter den gregorianske kalender).

Sykdom og kulde

General Armfeldt fikk beskjed om kongens død og dermed retrett til Sverige først i begynnelsen av januar 1719, og besluttet å ta korteste vei til hjemlandet. Det var over Tydalsfjellene til Handöl, og på snaufjellet i snøstorm viste det seg fort hva en overmodig ordre om sommerutrustning kunne forårsake. Retretten endte med tragedie da flere tusen soldater frøs i hjel.

Ulike kilder oppgir sprikende antall på hvor mange som overlevde, fra rundt 2 000 til rundt 900. En stor andel av de som overlevde ble også krøplinger etter amputasjoner på grunn av forfrysninger.

Under selve felttoget hadde noen karolinere blitt drept i trefninger, mens et par tusen døde av sykdom.

Museumsbesøk tente gløden

- På begynnelsen av 2000-tallet var jeg med en kompis på fisketur i Trøndelag, og da var vi innom et museum på den gamle prestegården i Haltdalen. Der traff vi en gubbe som fortalte historien om det som skjedde der da general Armfeldt og hans soldater lå i Haltdalen den siste natta før de skulle over fjellet, og han viste fram gamle geværer, kuler og mye annet. Jeg er jo veldig historieinteressert, og denne historien fenget meg, forteller Nysveen da jeg treffer ham i «hobbyrommet» hans hjemme på Skatvedt i Sætre, og historien han forteller er fascinerende.

Artikkelen fortsetter under bildet

BAUTA I HALDEN: Ved Fredriksten festning står en bauta som kort og godt forteller at «Carl XII falt her i 1718».

BAUTA I HALDEN: Ved Fredriksten festning står en bauta som kort og godt forteller at «Carl XII falt her i 1718». Foto:

Brant ned gårdene

Nysveen forteller om et fem måneder langt felttog som startet fra Duved i Sverige i august 1718 og gikk over mot Verdalen, ned mot Trondhjem og tok en runde rundt Røros, Tynset, Haltdalen og Tydal før det ankom Handöl i Sverige i midten av januar 1719. Kun 10-20 prosent av styrken returnerte til Sverige, resten bukket under i Norge, hovedsakelig på grunn av sykdom og kulde.

- Nordmennene ble mest plaget av herjingene. Svenskehæren tok alt som var av mat på gårdene; korn, poteter, kjøtt og levende dyr, og de brant gårdene ned til grunnen etter seg, sier han.

Hobbyprosjekt

Gjennom arbeidet med filmen kom han blant annet over den norske spillefilmen «Eli Sjursdotter» fra 1938, bygd på romanen ved samme navn av Johan Falkberget.

Artikkelen fortsetter under bildet

«Karolinernes dødmarsj» er navnet på tilbaketoget til den svenske invasjonshæren i Trøndelag i januar 1719. General Armfeldt og hans 10.000 karolinere skulle ta Trøndelag og Trondhjem for Karl 12., men oppnådde ingen ting. Noen tusen soldater døde av sykdom under selve felttoget, noen ble drept, mens det anslås at mellom 3000 og 4000 frøs i hjel under tilbakemarsjen over fjellet. Bjørn Nysveen fra Sætre har holdt på med et filmprosjekt om hendelsen i 14-15 år og har kommet tett inn på historien. Video: Per D. Zaring

- Handlingen foregår på Røros og i Tyldal rett etter Den store nordiske krig. Den har flere vinterscener fra området, og jeg har fått fri tilgang til å bruke klipp fra den, forteller han.

Nysveen er pensjonist og har dette som hobby, og han har ofte hatt med seg to fotografer til. Han anslår at det har blitt mange hundre timer med opptak.

- Dette skal klippes ned til rundt en time, og det er jo ofte det som er den verste jobben, sukker han.

- Egentlig litt galskap

I Halden fikk han kontakt med noen karer som gjenskaper historiske trefninger, og en del av disse fikk han opp til Rendalen for å gjenskape en trefning der. Han fikk noen kroner fra involverte kommuner, men andre søknader om offentlig støtte har ikke gitt uttelling.

Artikkelen fortsetter under bildet

KISTA PÅ STABBURET: Hvis generalen falt skulle han fraktes tilbake til Sverige. Men da de et sted måtte haste videre fra en gård ble Armfeldts kiste glemt igjen, og der har den stått ganske anonymt på stabburet i 300 år.

KISTA PÅ STABBURET: Hvis generalen falt skulle han fraktes tilbake til Sverige. Men da de et sted måtte haste videre fra en gård ble Armfeldts kiste glemt igjen, og der har den stått ganske anonymt på stabburet i 300 år. Foto:

- Egentlig er dette filmprosjektet litt galskap, for jeg lager det helt på egen hånd uten å vite om noen er interessert i å kjøpe det. Men det er jo viktig å ta vare på historien, da. Tanken er primært å vise den i lokalmiljøene som er involvert i historien, alt annet er bonus, sier Nysveen.

30. november skal han til Halden og filme da de gjenskaper trefningene ved Frediksten festning på dagen 300 år etter at Karl 12. ble skutt. Filmen har premiere i Haltdalen 11. og 12. januar.

Artikkeltags