Sikkert som at vår blir til sommer, finner regningene fram til postkassen din. Også for avgiftene kommunen krever fra boligeiere.

Men hvor stort innhogg de kommunale avgiftene gjør i lommaboka di, varierer stort fra kommune til kommune.

Årets Kostra-tall, som SSB leverte i vår, viser at Flesberg i Viken, med 2 700 innbyggere, troner på topp. Kommunesenteret Lampeland ligger drøye 20 minutters kjøring fra Kongsberg.

Her må du som boligeier ut med hele 29 000 kroner i året i kommunale avgifter, ifølge SSBs oversikt. Det er over det dobbelte av gjennomsnittet, som er 14 700 kroner.

Her er det man betaler i de ti største kommunene, ifølge SSB:

  • Lillestrøm: 19 424 kroner
  • Asker: 17 166 kroner
  • Drammen: 16 333 kroner
  • Oslo: 14 399 kroner
  • Fredrikstad: 12 676 kroner
  • Bærum: 12 182 kroner
  • Trondheim: 11 572 kroner
  • Kristiansand: 10 728
  • Stavanger: 9 968 kroner
  • Bergen: 8 786 kroner

For vann og avløp tar SSB utgangspunkt i en bolig på 120 kvadratmeter.

Sjekk din kommune ved å bruke søkefeltet her:

Obs: Det kan være noen manglende tall i SSBs oversikt.

– Fikk helt sjokk

Tilbake i Flesberg skulle avgiftene øke med hele 33 prosent fra 2022 til 2023. Det ville betydd 39 000 kroner i året per bolig.

– Jeg fikk helt sjokk da vi kom fram til de tallene, sa den unge Høyre-politikeren Oda Bakke Fosen (31) til Laagendalsposten da forslaget kom på bordet.

Fosen mente var umulig for mange småbarnsfamilier å betale avgiftene. Til slutt ble forslaget fra kommunedirektøren stoppet av lokalpolitikerne.

Økningen ble på fem prosent, og resten tas nå over kommunebudsjettet. Men selv med en mer moderat økning er altså Flesberg øverst på den nasjonale lista.

Advarer andre kommuner

Mannen som foreslo økningen på 33 prosent er kommunediremoxnktør Jon Gjæver Pedersen. Nettavisen spør om det ikke var en heftig regning han foreslo å sende folk i posten.

– Ja, det er klart. Man gjør seg sånne refleksjoner når man legger siste hånd på verket i et budsjett, sier han og legger til:

– Samtidig er det politisk valg om man vi subsidiere fra kommunebudsjettet eller ikke, og ta fra andre deler av tjenestene. Det har politikerne frihet til, og det gjorde man jo.

Kommunen har oppgradert for om lag 100 millioner kroner, inkludert et helt nytt renseanlegg, forteller han.

– Det er generasjonsinvesteringer i en liten kommune. Og i en liten kommune er det få innbyggere å dele regningen på.

I tillegg har de mange tilflyttere i områdene nært Kongsberg, på grunn av økt befolkning rundt byen. Da bygges det flere boligområder i kommunen, som tvinger behov til å bygge ut vann- og avløpsnettet.

Han advarer nå andre kommuner om at de kan bli nødt til å gjøre det samme.

– Vi har gjort denne investeringen før en del andre kommuner, så andre kommuner har de kostandene foran seg.

Folk får avgiftssmell

I Oslo vil de kommunale avgiftene bare fortsette å øke de neste årene. Byrådet har tatt på seg ansvaret med å bygge ut en reserve til dagens vannforsyning.

Oslo hadde ventet så lenge med avgjørelsen av Mattilsynet til slutt truet med å bøtelegge kommunen med én million kroner om dagen dersom ingenting ble gjort.

Arbeidet er nå i gang, og noen saftige kostnadssmeller på til sammen flere milliarder, gjør anlegget svindyrt. Med høye avgifter for Osloborgerne som konsekvens. Her er tallene byrådet la fram i forrige budsjett:

Til informasjon: Nettavisen har ikke inkludert feiing i oversikten over de kommunale avgiftene. Dette fordi mange ikke betaler denne avgiftene, og fordi de med pipe ikke får feiing eller tilsyn av pipa hvert år. Ifølge SSB er feie- og tilsynsavgiften den med størst usikkerhet knyttet til tallene.