Asker eldreomsorg er i endring. I kommunedirektørens forslag til Budsjett og økonomiplan 2022-2025 legges det opp til at pleie- og omsorgs­trengende i stadig større grad skal tas hånd om i egen bolig. Deknings­graden for institusjons- og omsorgs­boligplasser foreslås redusert. Hvor langt ned Asker politikere er villige til å gå, gjenstår å se.

Så lenge helsen er grei, og man stort sett klarer seg selv, ønsker de fleste eldre i utgangspunktet å bo i egen bolig. Tilbakemeldingene på dette er ganske entydige. Etter hvert som fysiske og kognitive evner svekkes, blir livet imidlertid fort mer utfordrende - selv om man mottar hjemmetjenester fra kommunen.

Forskning viser at mange pårørende opplever det nærmest som et sjokk når tidligere friske og oppegående familie­medlemmer ikke lengre klarer seg selv, og man oppdager hvilket tilbud som ytes fra kommunen. Pårørende må faktisk stille opp for sine nærmeste. Dersom ikke et flertall i kommunestyret velger å prioritere eldreomsorg på en helt annen måte enn kommunedirektørens framlagte forslag legger opp til, må også de pårørende til eldre i Asker innstille seg på å bidra med stadig mer.

3 spørsmål som kan belyse noen relevante problemstillinger:

- Til en sønn eller datter: Hvordan ønsker du de siste årene med dine foreldre med omsorgsbehov skal være? (Skal du være en stresset hjemmehjelp/ vaktmester - eller skal dere ha tid til nærhet, kontakt og de gode samtalene?)

- Til en sønn eller datter: Er du klar til å være «bleieskiftarbeider» for din mor eller far? (Vi har alle badet og skiftet bleier på våre barn - er det like greit med dine foreldre?)

- Til deg som er eldre: Hvordan ønsker du å bli husket av dine barn og barnebarn? (Vil du ende opp som en brysom «klamp om foten» - eller vil du bli husket som den «bauta» du sannsynligvis har vært i deres liv?)

Pensjonistpartiet mener at spesielt aldersgruppen 40-69 år bør være oppmerksomme på de omlegginger som nå pågår i eldreomsorgen. Statistikken viser at det tyngste omsorgslasset dras av denne alders­gruppen. Dette er personer som ofte har ansvar for både unge og gamle familiemedlemmer – samtidig som de er i full jobb. Stor arbeidsbyrde, ensomhet i ansvaret og utfordringer i forhold til egen helse og arbeidsliv er gjen­gangere i tilbakemeldingen fra spesielt kvinner som står i denne situasjonen. Mange blir syke. En undersøkelse viser at 63 prosent av de pårørende har fått svekket helse av innsatsen, 62 prosent sier de er konstant på vakt, mens 56 % sliter med søvnproblemer.

Konsekvensene er betydelige: 20 prosent av pårørende har gått ned i stillingsbrøk, 14 % har byttet til mindre krevende jobb, mens 8 % rett og slett har sluttet i jobben.

I tillegg viser forskning at omsorgsbyrdene fordeles ulikt blant de pårørende. I de fleste familier er det vanligvis én person som får/ har/ tar hovedansvaret for omsorgen for gamle foreldre. Der hvor det finnes døtre – faller ansvaret ofte på dem.

Og for å toppe det hele i likestillingslandet Norge: Omsorgstrengende foreldre med døtre må regne med å få mindre hjelp fra det offentlig enn hvis de hadde sønner (Samspillet mellom familien og velferds­staten, Berge et al., 2014).

Et godt kommunalt tilbud til Asker pleie- og omsorgstrengende er med andre ord god likestillingspolitikk i praksis!