Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Asker eldreomsorg er i endring. I kommunedirektørens forslag til Budsjett og økonomiplan 2022-2025 legges det opp til at pleie- og omsorgstrengende i stadig større grad skal tas hånd om i egen bolig. Dekningsgraden for institusjons- og omsorgsboligplasser foreslås redusert. Hvor langt ned Asker politikere er villige til å gå, gjenstår å se.
Så lenge helsen er grei, og man stort sett klarer seg selv, ønsker de fleste eldre i utgangspunktet å bo i egen bolig. Tilbakemeldingene på dette er ganske entydige. Etter hvert som fysiske og kognitive evner svekkes, blir livet imidlertid fort mer utfordrende - selv om man mottar hjemmetjenester fra kommunen.
Forskning viser at mange pårørende opplever det nærmest som et sjokk når tidligere friske og oppegående familiemedlemmer ikke lengre klarer seg selv, og man oppdager hvilket tilbud som ytes fra kommunen. Pårørende må faktisk stille opp for sine nærmeste. Dersom ikke et flertall i kommunestyret velger å prioritere eldreomsorg på en helt annen måte enn kommunedirektørens framlagte forslag legger opp til, må også de pårørende til eldre i Asker innstille seg på å bidra med stadig mer.
3 spørsmål som kan belyse noen relevante problemstillinger:
- Til en sønn eller datter: Hvordan ønsker du de siste årene med dine foreldre med omsorgsbehov skal være? (Skal du være en stresset hjemmehjelp/ vaktmester - eller skal dere ha tid til nærhet, kontakt og de gode samtalene?)
- Til en sønn eller datter: Er du klar til å være «bleieskiftarbeider» for din mor eller far? (Vi har alle badet og skiftet bleier på våre barn - er det like greit med dine foreldre?)
- Til deg som er eldre: Hvordan ønsker du å bli husket av dine barn og barnebarn? (Vil du ende opp som en brysom «klamp om foten» - eller vil du bli husket som den «bauta» du sannsynligvis har vært i deres liv?)
Pensjonistpartiet mener at spesielt aldersgruppen 40-69 år bør være oppmerksomme på de omlegginger som nå pågår i eldreomsorgen. Statistikken viser at det tyngste omsorgslasset dras av denne aldersgruppen. Dette er personer som ofte har ansvar for både unge og gamle familiemedlemmer – samtidig som de er i full jobb. Stor arbeidsbyrde, ensomhet i ansvaret og utfordringer i forhold til egen helse og arbeidsliv er gjengangere i tilbakemeldingen fra spesielt kvinner som står i denne situasjonen. Mange blir syke. En undersøkelse viser at 63 prosent av de pårørende har fått svekket helse av innsatsen, 62 prosent sier de er konstant på vakt, mens 56 % sliter med søvnproblemer.
Konsekvensene er betydelige: 20 prosent av pårørende har gått ned i stillingsbrøk, 14 % har byttet til mindre krevende jobb, mens 8 % rett og slett har sluttet i jobben.
I tillegg viser forskning at omsorgsbyrdene fordeles ulikt blant de pårørende. I de fleste familier er det vanligvis én person som får/ har/ tar hovedansvaret for omsorgen for gamle foreldre. Der hvor det finnes døtre – faller ansvaret ofte på dem.
Og for å toppe det hele i likestillingslandet Norge: Omsorgstrengende foreldre med døtre må regne med å få mindre hjelp fra det offentlig enn hvis de hadde sønner (Samspillet mellom familien og velferdsstaten, Berge et al., 2014).
Et godt kommunalt tilbud til Asker pleie- og omsorgstrengende er med andre ord god likestillingspolitikk i praksis!