Gjennom nyhetsmediene fikk vi tirsdag vite at hele Norges Geir Børresen hadde gått bort, etter kort tids sykeleie. Om ikke alle, så i hvert fall de aller fleste av oss, hadde vi et forhold til den multibegavelsen av en kunstner. Noen kjente ham helt tilbake fra Lekestue, noen kjente ham som Labbetuss, andre igjen som Max Mekker, og vi har vel alle, én eller annen gang, fanget opp smurfesangen.

Men, ved siden av å bekle de mange roller, og å opptre på de mange scener, var Geir Børresen et fantastisk menneske. En varm person, et inkluderende menneske, med en hjertevarm utstråling. Og, apropos kunst! Når Geir første trådte inn på denne arenaen, så bedrev han ikke kunst det gikk tretten av på dusinet. Hans siste foretagende var intet mindre en kunstmaling - kunstmaling under vann.

Geir Børresen og Graabein friidrett

De som var med i friidretten i Graabein på 70-tallet, er nok godt kjent med at Geir Børresen var en del av friidrettsgruppa. Han var litt til og fra på fellestreninger, og han representerte Graabein blant annet i Holmenkollstafetten! Geir Børresens navn og tider er å finne i klubbens friidrettsprotokoller, individuelle øvelser og på testløp, i regi av Graabein friidrett. Geir står oppført med en personlig rekord på 800 meter, på 2.10.1 (absolutt ingen dårlig tid), hvor han (selvsagt) representerte klubben i sitt hjerte, Graabein.

Geir representert også klubben i Buskerudmesterskapet i 10-kamp, hvor klubbene skulle stille med én mann i hver øvelse. Geir, som selvsagt representerte vår egen klubb, løp inn til en tredjeplass på 200 meter.

Geir Børresens tilknytning til Sætre

Det at Geir «valgte» akkurat Graabein og friidretten, er nok ikke bygget utelukkende på tilfeldigheter. Jan Henry Johansen, som representerte Graabein i mange, mange år, oppvokst på Sætre, men senere flyttet til Vollen, var nemlig Geirs nabo på dette idylliske stedet. Således ble Geir med Jan Henry utover på friidrettstreningene, og han ble en del av miljøet. I tillegg, da han var yngre, bodde bestefaren til Geir på Sætre; han bodde i det som er kjent som «Porten» på Dyno, hvor det først var leiligheter, men senere ble kontorer. Hans bestefar jobbet som såkalt «vaktpost» på fabrikken på Engene. Geirs bror, Ulf Børresen (14.10.1947 - 16.12.2015) - som også så tragisk døde av kreft for noen år siden - var en periode fastlege på Sætre og i Åros, og en sterk tilhenger av naturmedisinens bruk - naturlig nok, fikk han da, ganske kjapt, økenavnet «Urtesmurfen.» Så vet de fleste av oss, som har vært elever ved Hurum Ungdomsskole på Tofte, og/eller oppvokst på Sætre, at hans onkel, Egil Børresen (07.05.1922 - 29.03.2018), var rektor ved nevnte skole.

Gjøgleren på buss 32 - 33 - Oslo - Vollen - Sætre

Selv ble jeg kjent med Geir Børresen på begynnelsen av 80-tallet, og her snakker man nok mer om tilfeldigheter, ved at vi av og til tok samme buss fra Oslo og utover, da jeg selv jobbet i byen, og Geir jobbet ved Nationaltheatret. Han til Vollen, jeg til Sætre. Han satt i baksetet og lagde lyder og gjøglet, og underholdt passasjerene, til stor glede, etter at de kanskje hadde vært gjennom en litt slitsom og muligens kjedelig, arbeidsdag. Vi snakket sammen om både hans tid og min tid i Graabein, og jeg følte vi knyttet ganske nær kontakt. Han var jo et inkluderende menneske. Siste gangen jeg snakket med Geir, var da jeg møtte ham på en café i Slemmestad, høsten 2015, hvor han var usigelig trist over at hans fem år yngre bror, Ulf, hadde blitt rammet av uhelbredelig kreft.

Så, med denne tragiske skjebne som utfall, skulle altså dette flotte mennesket, denne multibegavelsen av en kunstner - denne hjertevarme gjøgleren - «Graabeineren» - selv lide den samme og mest grusomme skjebne, og bli rammet av samme sykdom som sin bror.

Geir Børresen, født 16. november 1942, sovnet stille inn den 25. juli 2022, med nærmeste familie rundt seg. Våre tanker og den mest hjertevarme kondolanse, går til Geirs nære familie.

Takk til Jan Henry og Runar

Jeg vil bare legge til og takke, at jeg har fått meget god hjelp av Jan Henry Johansen og Runar Framnes, også to ekte Graabeinere, for at mange av disse ordene kunne komme på trykk. Runar med informasjon om Geirs bestefar og Geirs frekventering på Sætre og Engene, Jan Henry i tiden med friidrettsgruppa.