Er det mulig at det fremdeles diskuteres hvordan kjernefysiske avfallsstoffer fra nye atomkraftverk drevet av fisjonsenergi skal gjenvinnes, uskadeliggjøres, eller støpes inn i gamle gruveganger og sikres i hundretusener av år.

I 1942 ble fisjonsenergi demonstrert som kjernefysisk brensel i atomreaktor ved bruk av uran av Enrico Fermi og hans medarbeidere.

I alle atomkraftverk som senere er bygget verden over, er det med isotoper av disse tunge atomkjerner fra uran og plutonium. Når denne spaltingen av atomkjernen til uran skjer, dannes det høy energi som kan omdannes til varme. Uranet mister nøytron fra kjernen og omdannes til lettere radioaktive isotoper som har kortere eller lengre halveringstid. De nedbrytes over tid ved å sende ut radioaktiv stråling som alfa-, beta- og gamma stråling. De har ulike skadeomfang.

Er det ikke viktigere, lurere og sikrere å satse på fusjonsenergi?

Det er brukt flere tiår på den teknologien, og det går nå raskere framover. Enkelte land har bygget store modeller.

Norge er langt fremme! Nordlysforskningen har gitt oss gode kunnskaper. Andøya har rakettskytefelt som gjør at ladde atompartikler i Nordlyset kan observeres nøye. Mange norske forskere har også fått arbeide ved CERN, European Organization for Nuclear Research i Frankrike-Sveits.

Det er skammelig at ikke fagfolk er flinkere til å opplyse vanlige folk så man får sjansen til å velge bedre energi for framtiden.

Kanskje enda mer utrolig å oppleve at debatten går mellom politikere, og kanskje fra dem som burde skaffet seg kunnskaper før de stiller opp i TV?

Fusjon er effektivt, langt mer effektivt enn fisjonsenergi.

Bli med i debatten her: Ditt innlegg eller se hva andre mener om ulike temaer her: Debatt

Det brukes lite brennstoff og blir omtrent gratis når det først er i gang. Brennstoffet er hydrogenkjerner av to hydrogenisotoper. Hydrogen (H) er det letteste atomet av grunnstoffene med atomnummer 1 i det periodiske system.

De to kjernene som brukes til brennstoff kalles deuterium og tritium. Deuterium består av ett proton (positivt ladet) og ett nøytron (ikke ladning). Til sammen to partikler i atomkjernen. Tritium består av ett proton og to nøytroner. Til sammen tre partikler i atomkjernen. Det er disse to atomkjernene som skal fusjonere. Det er her mye forskning og vitenskap kommer inn.

Les også: Ikke ta marka fra oss! Årosmarka er nok utbygd nå

Felles for alle fusjonsreaktorer er at de må opp i 100 millioner grader Celsius. Det er brukt eller brukes laserstråling: 192 kraftige lasere som samtidig skyter ut laserstråler på en liten metallsylinder eller bitte liten gullkule, begge som inneholder hydrogen isotopene deuterium og tritium. Dette for å komme opp i 100 millioner grader Celsius.

Ved en slik temperatur holdes ikke noen slags partikler sammen. De er helt frie og det kalles plasma. For å holde plasmaet på plass i reaktoren, trengs det superledende magneter. De er halvmåne formede og sirkulære og danner en smultring form. Denne magneten holder plasmaet sammen. Til sammenlikning er solens kjerne 15 millioner grader Celsius, men her holder gravitasjonen hydrogenkjernene sammen. For å avkjøle trengs et kjølekammer inni magnetfeltet. Dette kalles Tokamak system og er blitt forsket på i ca. 30 år. Et kjølesystem med helium som holder ca. 10–20 K (grader Kelvin) = ca. minus 250 grader Celsius. Da kan strømmen i magnetene flyte uten motstand.

Det meste av energien fra fusjonen kommer fra nøytroner som produseres når hydrogenisotopene, deuterium og tritium, smelter sammen til helium, (He). Deuterium med ett proton og to nøytroner i kjernen som fusjonerer med tritium, ett proton og tre nøytroner i kjernen til helium, He, med to protoner og fire nøytroner. (Samme reaksjon som skjer i solen hele tiden.) Da blir det nøytroner til overs. De har jo ikke ladning, så de påvirkes ikke av magnetfeltet og skyter ut av plasmaet, går gjennom det meste men bremses opp og gir veldig varme når de støter mot tykt belte flytende litiumsalt inni en stålbeholder.

Det varme flytende saltet på 1500 grader Celsius ledes ut i varmeveksler som produserer damp og strøm. Mengden brennstoff til reaktoren er beregnet til 50 gram deuterium og 70 gram tritium og avfallsstoffet er helium, som er helt ufarlig. Denne superledende magneten er bygget og testet i fusjonslabben ved MIT i Boston og vært vellykket. Alt skal være på plass ved utgangen av 2024.

«Norges fusjonsforskere blir lagt merke til internasjonalt, og inviteres med i EUROfusjon.

Lykkes vi med fusjonskraft, får vi en ren og utømmelig kilde til energi. Europeiske forskere jobber på spreng for å løse utfordringene som står igjen. Nå skal forskere fra UiT Norges arktiske universitet også bidra i dette samarbeidet.»

EUROfusion ble opprettet i 2014 for å samle og styrke den europeiske forskningen på fusjon.

UiT har i samarbeid med Equinor jobbet for å få norske myndigheter til å våkne og se mulighetene som ligger i å forplikte seg i det europeiske samarbeidet.

Norge burde vært langt mer interessert i samarbeid av mange grunner.

Det burde være større interesse fra norske myndigheter, politikere, Olje og Energidepartementet, kunnskapsminister og det vanlige folket.

Mangler det interesse eller kunnskaper eller begge deler?

Fusjon er effektivt.

Mye mer effektivt enn fisjon, med svært lite brennstoff. Den burde vel absolutt kalles grønn energi da den nesten fornyes og ikke har skadelige avfallsstoffer.