Funksjonsvariasjon – et demokratiprosjekt

Universell utforming: Marit H Meyer og Elisabeth Holter-Schøyen.foto: Johan Malvik

Universell utforming: Marit H Meyer og Elisabeth Holter-Schøyen.foto: Johan Malvik

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DEBATT: Det ligger mye symbolikk i ord og begreper. I Sverige og Danmark benytter man i mindre grad begrepene funksjonshemming eller funksjonsnedsettelse. Isteden snakker man om funksjonsvariasjon.

Men hvorfor er hvilket ord man velger et viktig poeng? Jo, rett og slett for å vise at variasjoner er helt vanlig. Ordet illustrerer poenget om at noen opplever dette hele livet, men en stor del av befolkningen opplever det i perioder av sitt liv. Det illustrerer også poenget med at universell utforming er nødvendig for noen, men godt for alle.

Har satt av 53 millioner til Spikkestad sentrum 

Tilrettelegge våre fysiske møteplasser er godt for alle

Vi trenger noen ganger å alminneliggjøre ting ved å gjennom språket gjøre det mindre spesielt. I dag er det mange som opplever at arbeid med å tilrettelegge våre fysiske møteplasser, digitale flater eller våre skoler, bibliotek og idrettsanlegg blir viktig for noen få. I virkeligheten er det som regel godt for alle.

Å tilrettelegge på best mulig måte handler dypest sett om demokratiet og om vi lykkes med å inkludere alle i fellesskapet. Når vi ikke klarer å involvere alle, så er dette et tap for de som utestenges. Men det er også et tap for samfunnet. Fellesskapet går glipp av viktige perspektiver og meninger som kan gjøre lokalsamfunnet bedre for alle.

Nå skal det strammes inn på ulovlig parkering 

Det er et demokratiprosjekt å sikre at personer med nedsatt hørsel opplever å likevel kunne delta på møter i FAU eller historielaget. Eller når personer med bevegelsesvansker som ønsker å delta på et folkemøte om en viktig utbyggingssak i sitt nærmiljø faktisk kommer fysisk inn i møtelokalet.

Universell utforming gjelder i språk, offentlige bygg og nettsteder

Mange forbinder universell utforming med særlig ramper og andre tilpasninger til personer med bevegelsesvansker. Det handler imidlertid om så mye mer. For eksempel når vi bygger nye skoler, kulturarenaer eller idrettshaller og skal passe på akustikk for personer med hørselsvansker.

Eller at informasjon på nettsider må kunne tilpasses både svaksynte og hørselshemmede. Det handler også om at kommunens språk i informasjonsmateriell eller vedtak må være lettfattelig og godt og ikke fremmedgjørende. Unødvendig komplisert språk rammer ikke bare personer med ulike former for språkvansker, men oss alle.

Det handler også om så banale ting som brøyta fortauskanter

Universell utforming er ikke et helsetiltak, men et demokratiprosjekt. BPA, tolketjeneste, digital og fysisk tilrettelegging er avgjørende for et samfunn der alle får delta. Teknologien åpner uendelige muligheter, men det handler også om så banale ting som brøyta fortauskanter som gjør det mulig å krysse veien uten å bli stående og spinne med en rullestol eller en barnevogn. Eller det handler om gode lydforhold i skolebyggene slik at undervisningen eller foreldremøtet er tilgjengelig for alle.

Skal vi oppnå et samfunn hvor alle kan delta på like vilkår, trenger vi et større rom for annerledeshet. En funksjonsnedsettelse blir først funksjonshemmende når gapet mellom de personlige forutsetningene og samfunnets krav blir for store. Sammen må vi jobbe for å minke det gapet. Nye Asker kommune har alle muligheter til å lykkes med dette demokratiprosjektet og til å bli en reelt inkluderende kommune. Det ønsker vi å bidra til å finne gode løsninger på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken