Det er sjelden lurt å svare på leserinnlegg i media fra noen som tilsynelatende har som utgangspunkt å feilinformere og skape forvirring og støy rundt en sak. Men når gjentatte usannheter står i fare for å bli etablerte sannheter så må man etter beste evne forsøke å korrigere disse med fakta. Nedenfor er noen av påstandene som har fremkommer gjennom debattinnlegg.

Påstand: «Planene vil ødelegge Klokkarstua og Verket»

Svar: Svelviksand har i over hundre drevet i god sameksistens med de fastboende og har bidratt til stabile arbeidsplasser og vært grunnlaget for etableringen av omkringliggende bebyggelse og næring. Sandtaket er en uhyre viktig råvarekilde. NGU klassifiserer den som av «internasjonal og nasjonal betydning» på grunn av av størrelse, kvalitet og beliggenheten til sjø. Våre produkter er en helt nødvendig råvare i alt av bygg og veianlegg. Hver av oss forbruker ca. 11,5 tonn årlig, det er bare vann vi bruker mer av.

Vi er overbevist om at ny kai på nordsiden av Ryggen vil skape ytterligere utvikling i området og gjøre det svært attraktivt med tanke på etablering både av nye virksomheter og boliger etter endt sandtaksdrift. Utlasteområdet på sørsida kan også etter hvert frigjøres til allmenn benyttelse. Vi kan ikke se at dette er ødeleggende for området.

Påstand: «Badestranden vil bli ødelagt»

Svar: Vi har ønsket i alle år å bidra til trivsel i lokalsamfunnet, og det er gitt støtte til foreninger og lag og vi har bidratt med maskiner samt gratis sand til ulike formål som blant annet badestranden på eiendommen vår i Dramstad. Vi har ikke til hensikt å ødelegge denne idyllen. Derfor er den nye kaia tenkt mer enn en kilometer unna, og det er inngått en avtale med Dramstad Baderstrand Stiftelse om disposisjonsrett til 2032 og at vi bidrar med sand. Vi håper og tror på enda flere besøkende til stranda de kommende 100 år.

Påstand: «Svelviksand bidrar ikke med inntekter til kommunen»

Svar: Men det dreier seg om mer enn skatt fra våre ansatte. De fleste er vel kjent med at all selskapsskatt går til staten, for så å bli tilbakefordelt til kommunene. Flere virksomheter er etablert i området fordi de trenger sand som råvare, blant andre Buskerud Betongfabrikk. Flere ansatte i disse virksomhetene er også med på spleiselaget gjennom skatt og kommunale avgifter, og ikke å forglemme de ansatte i lokale leverandører som indirekte lever av disse virksomhetene som firmaer innen elektro, VVS, mekaniske verksteder, transportører, bevertning osv.

Påstand: «Store mengder fraktes landeveien»

Fakta : I 2020 ble 91,9 prosent av massene fraktet sjøveien og 3,4 prosent internt. Bare 4,7 prosent ble fraktet på offentlig vei. Båtfrakt er svært miljøvennlig og reduserer belastningen på miljøet med hele 70 prosent sammenlignet med bil. I tillegg er det veldig kostnadseffektivt, spesielt når vi kan utnytte returfrakt på båter som frakter sand ut fra Verket.

Påstand: «Verket blir dumpingplass og avfallsdeponi»

Svar: Vi ønsker kun å ta i mot rene steinmasser av høy kvalitet. Vi kaller det råvarer. Massene skal bearbeides og skipes ut igjen som tilslag til betong og asfalt. Deler går også til tildekking av forurenset sjøbunn. I perioder vil det trolig være en «mismatch» mellom masser som går inn og ut slik at det vil være noe mellomlagring. Men å motta for permanent deponi har aldri vært meningen, og det er heller ikke lønnsomt.

Påstand: «Det blir mer støy og svevestøv»

Svar: Vi har i alle år drevet med knusing av stein. 10-15 prosent av varene våre er nedknust kulestein som er knallhard og vanskelig å knuse. Sprengstein, som vi nå ønsker på ta i mot, er langt lettere å knuse og medfører mindre støy. Vår knuse- og sikteprosess avgir lite støv til omgivelsene da det aller meste forgår innendørs. På svært tørre og vindfulle dager har vi opplevd sandflukt på fra åpne arealer. Dette kan skape støvskyer. For å bekjempe dette har vi nå installert et nytt og omfattende vanningsanlegg på store deler av området.

Vår sand inneholder ikke helsefarlige stoffer. Da kunne den aldri blitt brukt i sandkasser, idrettsanlegg eller som tildekking. Vi er underlagt eksterne kontrollorganer som påser på at driften er i samsvar med gjeldene lover og forskrifter, herunder forurensningsloven. For å ivareta miljøet både for egne ansatte og omgivelsene utfører vi kontinuerlige støvmålinger og jobber for at støvmengden er innenfor satte grenseverdier. Oss bekjent har ingen av våre ansatte pådratt seg helseskader på grunn av støv eller støy.

Påstand: «Usikrede skråninger»

Svar: Overalt i naturen finnes det usikrede stup og skråninger som man ikke bør balansere på kanten av. Vi sikrer våre med fareskilt og stengsler i form av gjerder, sperrebånd og steinblokker. Men dessverre opplever vi til tider sabotasje som at skilting fjernes og at utenforstående setter opp egne turveiskilt som leder rett inn i anleggsområdet. Skal man oppholde seg i dette området skal man bære synlighetsbekledning og hjelm.

Påstand: «96 prosent motstand mot planene»

På bakgrunn av det man hevder er «en grovopptelling [på en lokal Facebook-side] gjort for noen dager siden» , har man kommet fram til at 96 prosent er motstandere av planene. Dette er tall det er vanskelig å forholde seg til. Vi kjenner oss i alle fall overhodet ikke igjen i dette. Vår erfaring er motsatt. Vi har møtt representanter for diverse interessegrupper på Verket, og vi oppfatter ikke deres reaksjoner på planene som negative. Spesielt godt mottatt ble planene om å flytte kaia vekk fra sørsiden der de aller fleste bor.

Påstand:«Boligprisene faller»

Svar: Det har vært tatt ut sand på Verket i over 300 år, så det kan ikke akkurat ha kommet som noen overraskelse for hytte- og boligkjøpere i området at det er et sandtak i nærheten. For oss fremstår det som underlig at prisene på Verket plutselig nå skal «falle som en stein» som følge av at vi flytter kaia bort fra bebyggelsen og gjør området på sørsiden tilgjengelig for folk flest. Det som imidlertid kan gi fall i eiendomsprisene er nedsnakking av et helt bomiljø basert på feilinformasjon. Og som den største eiendomsbesitteren på Verket, er vi overhodet ikke interessert i å bidra til at området blir mindre attraktivt.