Leder for eldrerådet Kirsten Koht og leder for utvalg for velferd Cecilie Lindgren, ble med oss på en diskusjon om eldre i Asker; En dialog om eldre, pårørende, pårørendesenter og alternative boformer.

«Temaplan Leve hele livet – i et aldersvennlig Asker» var basis for dialogen. «Temaplan for medborgerskap» legger i stor grad opp til engasjement, medvirkning og frivillighet fra kommunens innbyggere.

«Frivillighet», hva er nå det? Det er hovedbudskapet mitt her. Selv er jeg nysgjerrig på hva som skjer rundt om. Jeg engasjerer meg i mye av det som skjer, og jeg har ( «litt for») lett for å si «ja» til å bli med på «det meste». På godt og vondt. Siden jeg er litt «nysgjerrig», som filosofen Arne Næss sr. mente var en god egenskap, og at jeg er glad i å være og å gjøre noe sammen med mennesker, så lurer jeg jo litt på alle de som «nesten aldri» melder seg til «frivillighet» i lokalsamfunnet, og som overlater slikt til oss.

Nå vet jeg at mange unge foreldre i dag begge er i jobb, de har unger som krever sitt i en periode på ca. 16 til 25 år. Etter hvor mange barn man har. De er selv med på diverse aktiviteter, det samme er barna deres etter som de vokser til. Familien har ikke «mye tid til overs» til «frivillighet»! Når deres foreldre blir gamle, får de gjerne barnebarn, som normalt krever mye av dem.

Hvordan skal disse menneskene kunne bidra som «frivillige»? Vi få «ja-mennesker» er også noen typiske «Tordenskjolds soldater»! Vi går igjen i de fleste lag og foreninger. Mange innbyggere er ikke «ja-mennesker» og sjelden «frivillige». «Temaplan for medborgerskap» og Asker kommune har en stor utfordring her.

Pårørende er en viktig ressurs sies det. De er også en kategori av «frivillige». (Jeg skriver «frivillige» i anførselstegn fordi vi på møtet i LSU ble enige om å fase ut begrepet; «frivillige»!).

Jo da, vi vet at kommunen ikke er en «Sareptas krukke», som vi kan øse penger av. Mye av det vi snakker om er ressurs- og kostnadskrevende.

Spørsmålet blir likevel og til slutt; Hvordan skal vi sammen «ta utfordringene» vi har i vår kommune, i dette fellesskapet? Kan man bare «melde seg ut» og overlate mye av jobben til kommunen og til oss «frivillige ja-mennesker»? Man betaler jo skatt … Hva kan kommunen egentlig gjøre med dette? Hvordan kan vi «frivillige» ja-mennesker klare å få med oss flere på «sitt samfunnsansvar»? Utenfor sitt eget indre domene. Jeg vet ikke helt. Noen som har forslag?

Fra Hobbyfilosofen, som har vært taus en stund, og som har flyttet til Slemmestad. Inn i leilighet i voksen alder.