Når jeg leser de siste innleggene fra Toftes Framtid, må jeg tenke på Cervantes roman om Don Quijote som angriper vindmøller i den overbevisning at de er kjemper. I romanen fortelles det at han satte hesten Rocinante i full galopp mot den nærmeste mølle. Det går imidlertid ikke så bra. I det han satte lansestøt i vingen, begynte vingen å svinge og tok med seg både hest og rytter og slengte de bortover bakken hvor de ble liggende i dårlig forfatning.

Læresetningen fra denne historien er at dette har en tendens til å skje når man kjemper mot innbilte motstandere.

Toftes Framtid har til nå hatt sitt søkelys på industrieiendommen ved fjorden, men har nå opphøyet seg selv også til bedrevitere når det gjelder dammer og skogsdrift. Fjerdingstads og Fugleseths artikkel er nyttig og oppklarende lesning.

I Toftes Framtids artikkel i Røyken og Hurum Avis av 25. mars kommer de med sedvanlig spark til «Statkraftvenn Ivar Granum». Med unntak av en håndfull personer kan man godt si at vi som bor på Tofte er «Statkraftvenner» og ønsker både Statkraft og Silva Green Fuel lykke til både med dammer, skogsdrift og et spennende biofuelanlegg.