Gå til sidens hovedinnhold

"Det er ikke så lett å oppdage at arter blir borte, når vi i dag knapt vet forskjellen mellom en pilfink og en gråspurv

Asker og Viken er Norges Amazonas.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Asker og Viken er de mest artsrike områdene i Norge. Vi har ålegraseng som er barnehagen til torsken og huser tusenvis av arter som igjen er mat til andre sjødyr. Vi har hule eiker som gir liv til hundrevis av sopp, mose og insekter. Vi har ravinedaler som kan se ut til kun å være “hull i bakken” men som har et utrolig høyt biologisk mangfold.

Geologien, topografien og varmeforholdene i vår region gjør at vi forvalter mye av hele Norges artsmangfold. Viken har 80 prosent av Norges landlevende arter i Oslofjordområdet. Asker er midt i smørøyet.

Den største utfordringen for dyre- og plantelivet er at vi forandrer og bygger ned arealene som opprinnelig er de ville arters leveområder. Resultat av vår livsstil og arealbruk er nedslående.

Halvparten av de ville dyrene har blitt borte i min levetid. Jeg er 41. 

Hanne Lisa Matt

I dag er det kun 11,5 prosent av Norges landareal igjen som kan kalles villmarkspreget. Asker er ingen unntak når det gjelder nedbygging av standsone, matjord, rik kulturlandskap og nærnatur.

Hvis du veier alle dyr og mennesker på jorda så vil våre husdyr utgjøre 60 prosent av vekten, folk vil utgjøre 36 prosent av vekten og alle ville dyr som er igjen på jorda utgjør da i dag kun 4 prosent av denne biomassen.

Halvparten av de ville dyrene har blitt borte i min levetid. Jeg er 41.

Det er ikke så lett å oppdage at arter blir borte, når vi i dag knapt vet forskjellen mellom en pilfink og en gråspurv.

For mange kan det se ut som om problemet ikke eksisterer. Derfor er det så viktig med kunnskap om naturen slik at vi kan savne det som blir borte og vet hva vi skal ta vare på og få tilbake. Men hvordan gjør vi det lokalt?

Det er en sammenheng mellom arealbruk og tap av arter. Akkurat som det er en sammenheng mellom arealbruk og karbonutslipp. Arealplanlegging styrer tettstedsutvikling og dermed våre reisemønster og transportmiddel, men også hvilke arealer som skal brukes eller skjermes.

Vi har mye naturlig opptak av karbon i vår kommune. Det er det naturen som står for. Myrer, gammelskog og jordsmonn. Tenk at alle norske myrer til sammen holder karbon som tilsvarer Norges totale utslipp i 66 år. Skogen er ikke bare artsrik men jordsmonnet er et digert karbonlager.

I hvert byggeprosjekt bør vi derfor vite hvilke naturlige karbonlager vi ødelegger, i tillegg til hvor mye utslipp selve utbyggingen vil føre til ved materialbruk og transport.

På likt linje som det nå jobbes med et klimaregnskap for Asker bør vi ha et arealregnskap.

Det vil gi oss kunnskap om hvor mye vi har igjen av ulike naturtyper, nærnatur og arter, og om noe er kritisk truet. Det vil hjelpe oss med å ta vare på natur og ville dyr der vi bor. Et arealregnskap vil bidra til gode avveininger og helhetlig arealforvaltning for en bærekraftig fremtid. La oss gjøre det!

Flere kommuner har sågar gått så langt og satt seg et mål om arealnøytralitet, nettopp for å reversere naturkrisen lokalt. Asker som har vedtatt å legge FNs bærekraftsamål til grunn er en selvskreven kandidat for å sette seg et slikt mål, mener jeg.

Jeg tror at det er viktig å bli kjent med naturen som er rundt oss slik at vi utvikler stolthet over å ha raviner og ålegraseng og hule eiker i vår kommune som vi vil ta vare på.

Kommentarer til denne saken