Etter siste møte i planutvalget i Hurum, 29/5, var det klart: politikerne danser etter Statkrafts piper. Og hva slags dans, en flørtende sakte vals, kanskje.

For hva har skjedd?

Mangelfull søknad

Statkraft leverer en mangelfull dispensasjonssøknad, så mangelfull at rådmann foreslår avslag. Så får Statkraft ordet i planutvalgsmøtet og prater seg til utsettelse til 19/6, der det i utsettelsen inngår omvisning og bespisning. Kan dere som måtte lese dette tenke dere hva resultatet blir?

Nettopp, dispensasjonssøknaden godtas og Statkraft kan sette i gang.

Jeg leser at pressetalsmann i Statkraft, Knut Fjerdingstad i intervju med RHA sier at de legger seg helt flate fordi de har gitt for dårlig informasjon. De forstår til og med at folk er frustrerte.

Vet du hva, Knut Fjerdingstad og Statkraft? Jeg er så utrolig lei folk som «legger seg flate» etter at de har gjort en dårlig jobb. Legg deg flat, så er all ting glemt, liksom. Hva med rett og slett å gjøre en skikkelig jobb slik at flatlegginga er unødvendig?

Les også: "Dieselproduksjon på Tofte – så mange historier – så mange spørsmål"

Politikerne i lomma

Fordi realiteten er vel at dere har hatt et veldig asymmetrisk forhold til Hurum. Dere trodde vel at dere hadde politikerne i deres lomme. Og det hadde dere helt rett i – de er nemlig i lomma deres. Men det var gudskjelov ikke rådmannen. Og det er heller ikke de «frustrerte» som dere i etterkant forstår.

Jeg lurer på om dere hadde levert like mangelfullt arbeid om dere hadde hatt å gjøre med en større, sterkere og mere robust kommune enn lille Hurum.

Les også: En viktig avgjørelse skal tas i Hurum i kveld

I intervjuet med RHA sier Fjerdingstad videre at flishogginga har gitt Statkraft et omdømmeproblem. Det skal være sikkert. I et infomøte i vinter sa en representant for Silva Green Fuel, jeg mener å huske at det var direktør Rune Gjessing, at flishoggeren skulle bygges inn før påske.

Les også: Toftes framtid

Dette er ennå ikke på plass. «Litt komplisert», sier nå Fjerdingstad og lover at den bygges inn før sommeren – eller like etter. Komplisert? Hva da med biodieselanlegget? Kan vi stole på eller tro på alle løftene som gis der?

Framtida

La oss se noen år fremover. Det store biodieselanlegget er på plass. Gjennom miljøgata i Tofte, en sann perle ved Oslofjorden i Asker kommune, frakter 50 trailere i døgnet tømmeret til oljeraffineriet. Resten kommer med lekter.

Fakkelen, den evige flammen i anlegget spyr ut gasser som vi ikke er særlig glade i og tankbiler kjører ferdigprodukter til markedet. Etter enda en del år er vi som bor på Tofte blitt vant til virksomheten, begrepet «en perle ved Oslofjorden» brukes ikke lenger som beskrivelse av Tofte, og noen veldig få av oss klarer å huske tilbake til år 2018, og hvordan det kunne ha blitt.