Er nye Slemmestad på lag med framtida?

Av
DEL

DEBATT - VALG 2019:Planene for utbygging av gamle Slemmestad er lagt ut til offentlig høring. Vi vet mye om hva som kjennetegner gode byer og tettsteder for menneskene som skal bo der. Vil nye Slemmestad bli et godt sted å bo for alle innbyggerne i framtida? Er det framtidsrettet nok?

Utopien Fjordbyen Slemmestad 

Slemmestad - ei bakevje

Som innflytter til Slemmestad, tok det tid før go’ følelsen for det nye hjemstedet ble vekket i meg. Oppvokst i Drammen hadde jeg vært med på byens fantastiske reise fra utskjelt veikryss til en vakker elveby med touch av kontinental storhet.

Slemmestad opplevde jeg som en bakevje der ingen tok ansvar for å ivareta stedets opplagte potensial som et unikt tettsted vakkert plassert ved Oslofjorden. Stedet bar preg av forfall.

Kortreist, personlig, nært og genuint

Mye positivt har skjedd de siste årene og det har bidratt sterkt til min økende kjærlighet til gamle Vaterland. Men det er behov for en raskere takt med mer planmessig fornying og forskjønning.

Når det nå endelig ser ut til at det skal tas store skritt i den retningen, kjenner jeg lite entusiasme og stor skuffelse. Hvorfor? Burde jeg ikke være takknemlig og forventningsfull til en endring jeg har ventet på?

Jeg tenker på hva jeg har satt pris på de siste årene. Bruken av bygningene fra tida da fabrikken sikret alle mat på bordet med «Sekkefabrikken» og «Badet» i første rekke. Kultur og næring hånd i hånd.

Cafe Plenum, Smak av Italia og en gastropub oppkalt etter pipa til det gamle suppekjøkkenet, bidrar til å samle mennesker og oppfyller deres forventninger til et moderne utelivstilbud. Ja, faktisk mer enn det.

Det gir opplevelsen av noe kortreist, personlig, nært og genuint. Her treffer utviklingen i Slemmestad megatrender i by- og stedsutvikling nasjonalt og internasjonalt.

Får vi en «mastadontisk» utbygging i Slemmestad? 

Kunst er et vellykket omdreiningspunkt for utvikling

Det samme kan sies om de mange kunstuttrykkene, skulpturer fra ulike tidsaldre som beriker stedet, ikke minst mot sjøsida. Kunst er et vellykket omdreiningspunkt for utvikling. Drammen er et eksempel på det.

Alt dette bygger bro fra fortid til nåtid og styrker identiteten til oss som bor her. Slemmestad bærer med seg typiske trekk fra norsk industrihistorie og det er hvordan man kombinerer gammelt og nytt som gir opplevelsen av noe unikt.

Akkurat denne blandingen av tradisjon og fornyelse får du bare i Slemmestad.

Det er dette jeg vil ha mer av. Og det opplever jeg også treffer visjonen for Slemmestad 2030 godt.

"Slemmestad er en levende liten kystby med nærhet til fjorden og grønne attraktive rekreasjonsområder. Det er et sted med identitet og særpreg, knyttet til unik geologi, stolt industrihistorie og et blomstrende kulturliv".

Makt og avmakt i forbindelse med Slemmestadutbyggingen 

Hvordan kan høye hus, stor fortetting og stereotype nybygg, være et svar på denne visjonen?

Men spørsmålet jeg sitter igjen med er: Hvordan kan høye hus, stor fortetting og der restene etter det som kan gi identitet drukner i stereotype nybygg, være et svar på denne visjonen? Utfordringen går til Røykens politikere som i disse dager jobber ekstra hardt med å forsikre oss om at de skal jobbe for fellesskapets beste.

Det er en trend at utvikling av byer og steder legger stadig mer vekt på menneskenes behov. Erling Dokk Holm fra NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) skriver i Aftenposten 2.6.19. om hvordan utbyggingen av området Saltbrygga i Larvik bør bli pensum i hvordan utvikle norske byer og tettsteder.

«Saltbrygga er noe så sjeldent som et variert, harmonisk og vakkert boligprosjekt. Det er et tett og lavt prosjekt, kjennetegnet av usedvanlig finstemt arkitektur og en nennsom utbyggelsesplan.»

Og ikke nok med det. Saltbrygga er også et prosjekt som vektlegger fellesskap og sosialt ansvar. De har bygget et hus som er felles for alle beboerne med hobbyrom, kajakklager, treningsrom, festlokale og fire gjesterom.

De mindre leilighetene er solgt etter loddtrekning og under markedspris til unge under 25 år. Som Dokk Holm skriver, dette markerer et verdisett.

FNs bærekraftmål er et godt verdisett

Igjen hadde jeg forventet mer av planene for nye Slemmestad. Nye Asker kommune har nemlig lagt FNs bærekraftmål til grunn. Det er et godt verdisett! Ett av de prioriterte bærekraftmålene er nr 11 om bærekraftige byer og samfunn.

Det innebærer en god balanse mellom sosiale hensyn, miljø og klima og økonomiske forhold.

Flere av oss mener at planene har en slagside mot økonomiske hensyn på bekostning av menneskenes behov for gode sosiale miljøer. For eksempel virker det som tilgang til lys, utsyn og sol er en knapphetsfaktor i de forelagte planene.

Er dette å bygge for framtida? For meg virker det mer som et gufs fra fortida da nettopp tilgang til sol og frisk luft var et gode mange ikke fikk tilgang til. Det er en del av industrihistorien som det ikke er verdt å ta med seg når vi bygger det nye Slemmestad.

Har politikerne i Røyken mot til å sette handling bak de gode visjonene om bærekraftige tettsteder? Slemmestad gir en unik mulighet til nettopp det. Så langt overbeviser ikke planene om at dette møter framtidas behov for gode steder å bo.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags