Fjordbyen Slemmestad?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerOmrådereguleringsplan for Slemmestad har ligget ute til høring siden 27. juni etter ny førstegangsbehandling i formannskapet 15. juni. Frist for kommentarer er 25. august. I saksframlegget hevdes det innledningsvis at planen er i tråd med intensjonene i kommunedelplan for Slemmestad, og at den tar utgangspunkt i den attraktive beliggenheten ved sjøen.

Les også: Plussbyen Slemmestad er banebrytende i Norge

Frist for kommentarer 25. august

At planen legger rammer i tråd med kommunedelplanen er ikke helt riktig. Da planen var oppe til førstegangsbehandling i formannskapet 15.9.2016, la Arbeiderpartiet nemlig fram forslag om at planen ikke skulle sendes ut på høring, men sendes tilbake for å tilpasses gjeldende kommunedelplan for Slemmestad. Dette ble nedstemt av de borgerlige (H, V og Frp).

Les også: Hva skjer med biblioteket i Gamle Slemmestad

Hva angår den attraktive beliggenheten ved sjøen, så er det påfallende hvor dårlig den er utnyttet. Det er fristende å spørre hva man mener med at dette er utgangspunkt for planen. Her har vi havneparken liggende, med muligheten til å skape et trivelig byrom, med gode rammer for fellesskap, lek, soling, grilling, bading og forskjellige arrangementer.

Les også: Lysfestival med havet som tema

Ser vi hen til «Elvebyen Drammen», så ser vi hvordan de der gjennom sitt omdømmeprosjekt har utnyttet sin beliggenhet ved elva til å omskape Norges mest utskjelte by til en attraktiv by, nettopp ved å skape trivelige byrom for slike aktiviteter mot elva. Dette har medført at Drammen i dag er blitt en populær by hvor folk trives, og som mange nå flytter til.

Røyken kommune går motsatt vei

Her, i Røyken, vil man altså gå motsatt vei og bygge ned mesteparten av havneparken. Åssen er det de borgerlige tenker når de vil forskusle den muligheten vi har til å utnytte havneparken til å bli det sentrale byrommet i Slemmestad? Her må det jo være noe som stikker under.

Alle på Slemmestad, kanskje med unntak av noen med bindinger til kommunen og grunneier, mener dette er galskap. Ved siden av byggehøyder, så er det bevaring av havneparken som opptar folk på Slemmestad, og det viser jo også merknadene som kom inn etter at planen ble lagt ut i september.

Men rådmannen tar ikke noe til følge, og skriver: «I vedtatt kommunedelplan er det også lagt opp til et stort, sammenhengende grøntområde ved sjøfronten. Dette åpner for at områdeplanen ser på en mer detaljert og helhetlig løsning for grøntarealer og offentlige uterom som ivaretar bruk og behov innenfor den planlagte sentrumsutviklingen. Områdeplanen legger derfor opp til en annen fordeling av grøntareal».

Sentrumspark

Dette er arkitektspråk, men slik kan det altså sies at man har flyttet havneparken dels opp i fabrikkområdet, og dels til det man kaller Heimannsparken, som er den bratte og delvis utilgjengelige haugen a vis fabrikkporten. Hvorfor ikke ta skikkelig i, og definere Dokkenfyllinga som sentrumspark? Her er det god plass og vid utsikt.

Det andre hovedpunktet som har engasjert Slemmestadbefolkningen er byggehøydene det legges opp til i sentrum, og som heller ikke er i tråd med kommunedelplanen. Protestene dreier seg om at det blir for høyt, og at det heller bør bygges høyere og tettere på fabrikk-tomta. Som eier av fabrikktomta har også DNB bedt om større utnyttelse av sin eiendom.

Rådmannen svarer at Statens vegvesen har bedt kommunen om å redusere antall boliger innen planområdet, og at det derfor ikke er aktuelt med en høyere boligandel på fabrikktomta. Å redusere bygningsmassen i sentrum er ikke nevnt som noe alternativ.

Misnøye mot byggehøyder

På folkemøtet som MDG arrangerte på puben i Slemmestad i desember var både ordfører og representanter for planavdelingen i kommunen til stede for å presentere planen. Det ble der uttrykt stor misnøye med planene for nedbygging av havneparken og byggehøydene i Vaterland. Ordføreren svarte slik på en kommentar: «Det er trangt her nede, og da må det bli høyt».

Og her er vi nok ved sakens kjerne. Slemmestad Brygge, med kommunen (REAS) som deleier, er grunneier i Vaterland, og ønsker selvfølgelig størst mulig utnyttelse. Det er tydelig at det er dette som legger føringene for planen, og ikke de mulighetene man har for en helhetlig løsning for hele planområdet.

Hva slags by er det vi ønsker oss? Vil vi ha en Barcode nede i sjøkanten, eller vil vi ha en fjordby à la «Elvebyen Drammen»? Hva ønsker vi at Slemmestad skal være kjent for?

Harald Melvold, Slemmestad

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags