Klassestørrelse er avgjørende

Stortingskandidat: SVs Arne Nævra mener Høyre ønsker et veilederkorps inn i skolene, ikke flere lærere, som SV ønsker.Foto: innsendt

Stortingskandidat: SVs Arne Nævra mener Høyre ønsker et veilederkorps inn i skolene, ikke flere lærere, som SV ønsker.Foto: innsendt

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDet har vært skrevet spalte opp og spalte ned om norsk skole. Det har opp gjennom åra vært en mengde satsinger på skolen fra sentralt hold – fra skiftende regjeringer. Noen få hakk opp eller ned på nasjonale prøver gir karakteristikker som ”middelmådig norsk skole” eller ”norsk skole sakker akterut” – eller ”ny satsing gir resultater”. Alt etter hvem som sitter med makta og hvem som tolker. Godstempelet ”skoleparti” har glidd mellom Venstre (historisk) til SV, til Høyre og så tilbake til SV igjen.

Les også: Lytter til de unge

For å hindre at elever faller utenfor i grunnskolen og mulig frafall i videregående, er det nå åpenbart for de fleste at det må tidlig innsats til. Den innsatsen er det først og fremst læreren som må stå for. Joda, det er flott med veiledning, etterutdanning, tilbud om psykologisk rådgivning osv, men likevel.

Om å se hver enkelt elev

For å se hver enkelt elev, for å kunne se sårbarhet og styrker og dermed kunne gi tilpasset opplæring, er det én faktor som overskygger alt annet: hvor mange elever det er i klassen! Jeg vet at læreren ønsker å gi god undervisning til alle elevgrupper. Vi trenger ikke høy utdanning i pedagogikk for å skjønne at det er ganske annerledes å undervise i en klasse med 15 elever enn i én med 30!

Les også: Få påfyll til praten med din ungdom

Dette er poengtert så kraftig det går an både fra Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund. SV vil ha en nasjonal norm på maksimalt 15 elever i klassen på 1. – 4. trinn og 20 elever på 5. – 10. trinn. Så viktig syns vi kravet om flere lærere er, at vi har satt de nevnte normene som ett av fem hovedkrav for et eventuelt samarbeid i regjering eller som støtteparti etter valget.

Lærertettheten har gått ned

Men har ikke regjeringa virkelig økt budsjettet til flere lærere i siste budsjett? Jo da, men om en kompenserer for flere elever og økt timetall, monner de 830 millionene veldig lite. Ja, faktisk har lærertettheten totalt sett, gått ned. I Drammen har skolene fått 12 flere lærerårsverk i grunnskolen, men likevel er lærertettheten på 5. – 10 trinn gått ned.

Vårt forslag til lærernorm ville gitt 150 flere årsverk i Buskerud. Drammen ville fått 57 av dem, siden mange av klassene her er store. Etter denne modellen ville Nedre Eiker fått 17 nye lærerårsverk og Lier 14 årsverk, for å ta et par eksempler til. Alle tallene er henta fra Utdanningsforbundets beregninger og bekrefta av Utdanningsdirektoratet.

Høyre vil visstnok at skoler ”som havner under den nasjonale grensen for skolekvalitet” skal få veiledning og hjelp fra et ”veilederkorps”. Det er ikke først og fremst nye stillinger til veiledning som trengs, men flere lærere! Dessuten tillit til læreren, ikke mistillit.

Uansett læreplaner og kunnskapsløft, uansett skiftende regjeringer, så er det én faktor som kvaliteten i skolen hviler på: læreren!

Arne Nævra, Stortingskandidat for Buskerud SV

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags