Vi trenger mer variert skog, ikke mindre - ja til bærekraftig forvaltning av "den nye oljen"

Av
DEL

DEBATT:Tap av biologisk mangfold, insekter og natur er en like alvorlig krise som de menneskeskapte klimaendringene. Det er det forskere som fastslår. Skogen er et svar på begge deler, den beskytter mot klimaendringer og mot tap av livsviktige arter - det må også Høyre og Senterpartiet ta innover seg. Å si at skog som ikke drives ved flatehogst og plantes ny med monokultur “faller ned og blir urskog” er lavmål av Asker Høyre i RHA 23.3.

Skogens økosystem får sjokk av flatehogst

80% av planteartene er avhengige av insektbestøving og 60% av artene vi kjenner i Norge har sine leveområder og matfatet sitt i naturlig skog. Det bør ikke ha gått noen hus forbi at flatehogst ER et sjokk for hele økosystemet som gjør at de mange tusen arter av sopp, planter og dyr som bare kan bo i skogens økosystem sliter med å overleve.

Det sier seg selv at nyplantet plantasjeskog er mange ganger mindre artsrik enn variert naturskog eller fleretasjet drevet skog.

Vi i De Grønne heier på skogeiere og næringen, men vi utfordrer politikere til å legge bedre til rette for driftsformer som er mer forenelig med den kunnskapen vi har om skogen.

Se dere rundt i andre europeiske land - aktiv og bærekraftig skogbruk er på ingen måte det samme som flatehogst og nyplanting av homogen skog uten variasjon i treslag eller alder. Tror Høyre og Senterpartiet virkelig at fremtidsrettet skogsdrift ikke vil gi enda finere stier, løyper og naturopplevelser?

Hver gang vi jevner en del av skogen med jorden, mister vi enda en bit av skogturen vår 

Karbonet i skogbunnen slippes ut ved flatehogst

Det er riktig, skogen er et enormt karbonlager, men veldig mye av karbonet ligger også trygt bundet opp i skogbunnen og slippes ut ved flatehogst. Tilveksten av skog fanger riktignok halvparten av Norges utslipp av klimagasser hvert år, men tilvekst kan oppnås på gode måter uten flatehogst. At skogen skal stå urørt er en populistisk og usann Senterpartipåstand om MDG.

Dagens skogsdrift har ført til at halvparten av de rødlistede artene i Norge er registrert i skogen. Norge har under 2,4% igjen av gammelskog, og urskog er så og si utryddet. Dette mener vi i MDG er uforsvarlig, og vi vil derfor tredoble vernet av verdifull skog i Norge.

Det er ingen motsetning mellom å drive den produktive skogen vår bærekraftig og etablere gode støtteordninger for restaurering av naturskog. MDG vil kombinere forsvarlig bruk av natur og kulturlandskap med utvidet vern mot inngrep - for mennesker og miljø.

Taper vi arter og skog, så taper vi også økosystemtjenester, f.eks. karbonfangst og pollinering, som naturen og insektene står for og som vil koste samfunnet vårt mye. Hele 75% av avlingene våre bestøves av insekter og 30% av maten vår er direkte eller indirekte avhengig av bestøving fra bier. I Norge er en av tre biearter, samt humler utrydningstruet.

Årsakene er blant annet at vi ødelegger insektenes leveområder og mattilgang med inngrep og sprøytemidler - også i skogen.

Uansett alder trenger du en fritid med mening 

Sp bør lese sin skoghistorie om igjen

En av de viktigste tingene vi kan gjøre er derfor å ha mer skog, og ikke fullstendig ødelegge skogens mangslungne økosystemer når vi driver skogen. Dette vil si å hogge så skånsomt som mulig og unngå sprøyting, også i Røyken og Hurum. Det må naturligvis tas ut mindre enn tilveksten, også ved plukkhogst.

Sp bør lese skoghistorie om igjen, for grunnen til at skogen var i krise var den gigantiske norske tømmereksporten fra 1600-tallet til 1900-tallet, ikke driftsformen. Vi vet at på 1500-tallet så sto det mye flere kubikk tømmer på målet enn på 1900-tallet og metoden som ble brukt da var plukkhogst.

Tømmerkvalitet av bartrær blir mye bedre og gir motstandsdyktig materiale når skogen får vokse langsomt. Kan tettstedsnære områder brukes for produksjon av tømmer med tette årringer fremfor stort volum?

Folk bruker skogen som rekreasjon og vi mener at det spesielt i kommunale skoger bør kunne tas spesielle hensyn i områder som er viktige for folks helse. Men det virker som om verken H eller Sp har forståelse for at lokalskogen har en stor verdi for menneskene som bruker den - ikke som et bilde, men som en levende naturlig skog.

Skogen er ikke et bilde, skogen lever 

Grunneier og samfunnshensyn

Vi forstår at det ikke er en enkel oppgave å være grunneier og sjonglere de ulike viktige samfunnshensynene som er knyttet til skogen. Det er viktig å kunne drive skogen økonomisk forsvarlig og å dempe målkonfliktene. Det er derfor et politisk ansvar at nye, fremtidsrettede og skånsomme driftsformer som øker biologisk mangfold og folkehelse premieres lokalt, regionalt og nasjonalt.

Dersom vi skal lykkes med omstillingen fra fossilt til fornybart så kan vi ikke godta at gode hensyn her slår i hjel livsviktige hensyn et annet sted. Det krever mer av oss politikere enn bare å hoppe på grønne trender.

Vi må tenke helhetlig, se ting i sammenheng og stille tøffe krav slik at summen av isolert sett grønne tiltak ikke blir en fallgruve. Ja til faktisk bærekraftig norsk skogsdrift. Ja til klimasmart utnyttelse av avfallet fra faktisk bærekraftig skogbruk. Ja til varierte stier og løyper i rik, fleretasjet skog med et yrende plante- og dyreliv rundt våre byer og tettsteder.

Skogbruk er ikke miljøkriminalitet 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags