Bruk av skog - en nøkkel i det grønne skiftet

Engasjement: Hanne Lisa Matt sitt innlegg om flatehogst har skapt debatt. I dagens avis kommer tre innlegg om saken. foto: hanne lisa matt

Engasjement: Hanne Lisa Matt sitt innlegg om flatehogst har skapt debatt. I dagens avis kommer tre innlegg om saken. foto: hanne lisa matt

Av
DEL

DEBATT: I RHA 6. mars kan vi lese et innlegg om skog og hogst av tre representanter fra Viken og Asker MDG. Representantene Matt og Haug beskriver hvordan turarealene deres endres, og oppgir videre å «eie landskapet med hjertene våre».

Hver gang vi jevner en del av skogen med jorden, mister vi enda en bit av skogturen vår 

De synes det er «grusomt når en plutselig møter på det som en gang var paradiset, men som nå er ødelagt av flatehogst», men legger til at de «forstår godt at skogen skal drives – vern gjennom bruk er et kjent uttrykk».

Med all respekt. Dette henger ikke i hop.

Det å drive aktivt skogbruk er ikke et utslag av grusomheter i paradis

For det første er det noen som eier skogen med mer enn hjertene sine, nemlig med en eiendomsrett hjemlet i norsk lov. De fleste skogeiere har riktignok et stort hjerte og engasjement for forvaltning av skogen sin, men uavhengig av den enkeltes følelser for skogen, så er ikke det å drive aktivt skogbruk utslag av «grusomheter» i «paradis».

Skogbruk er en næringsvei og forvaltning av naturressurser med lange og stolte tradisjoner i norsk historie. Norsk skogbruk har jevnt og trutt utviklet og tilpasset seg strengere krav og økte forventninger om økt bærekraft, hensyn til økosystem og biotoper, og forvaltning som skal bevare skogens egenart.

Skogbruk er ikke miljøkriminalitet, slik MDG nærmest synes å legge til grunn i sitt innlegg. Det hadde for øvrig vært forfriskende og helt klart ærligere dersom MDGs representanter hadde fremmet det som er deres primære syn og primære politikk på dette området, nemlig at skogen skal stå urørt.

Skogen er ikke et bilde, skogen lever 

Klimaproblemet løses ikke utelukkende ved å kutte utslipp

Senterpartiet mener at en svært viktig del av klimaløsningen er å tenke bærekraftig bruk, framfor vern. FN tydeliggjør også i sine klimarapporter at vi er avhengige av økt produksjon og bruk av biomasse for å erstatte fossilt karbon, og for å binde CO2 fra atmosfæren. Klimaproblemet løses ikke utelukkende ved å kutte utslipp.

 En praktisk omstilling fra fossilt til fornybart er avgjørende for å lykkes med klimaarbeidet i det norske samfunn. Dette innebærer blant annet å bruke de naturgitte ressursene Norge har i skogen som en del av omstillingen fra sort til grønt karbon.

Norsk skog kan levere råstoff til produkter og energi uten å tilføre mer karbon til atmosfæren enn det som bindes opp gjennom fotosyntesen. Dersom skog erstatter en del av vårt forbruk av olje, gass og kull vil det redusere klimagassutslippene, fordi utslippet av CO2 vil inngå i det naturlige kretsløpet.

Løsningen må derfor være å øke skogproduksjonen. Dette innebærer å hogge skog når den er hogstmoden for deretter å erstatte denne ved å plante ny skog som tar opp karbon. Dette har vi store muligheter til i Norge, innenfor det som på faglig grunnlag defineres som bærekraftige rammer. NIBIO har lagt til grunn at 15-20 % økning i hogst er innenfor i et bærekraftperspektiv.

Et aktivt og bærekraftig skogbruk er derfor en viktig del av klimaarbeidet fremover. For å møte behovet for grønne, fornybare, råvarer som kan erstatte det fossile må vi hogge og forvalte mer skog. Skogen kan riktignok ikke erstatte alt det sorte karbonet innenfor bærekraftige rammer, men den kan erstatte en stor del. En del vi trenger for å nå målene vi har satt oss om utslippskutt.

Skogbruk er ikke miljøkriminalitet 

Ny skog kommer opp, og nye turstier og nye landskap dannes

Hogst, og kanskje særlig flatehogst, kan se voldsomt ut. Det endrer landskapet, og dermed også turstier - og utsikten til mange som er glad i å bruke naturen. Imidlertid er det et krav at skog som hogges skal erstattes gjennom planting.

Ny skog kommer opp, og nye turstier og nye landskap dannes. Slik er kretsløpet når vi bruker skog, og slik har norsk skoglandskap endret seg i alle år.

Når det gjelder anbefalingen om plukkhogst som driftsform, som MDG-representantene tar til orde for, så er det en driftsform vi har erfaring med i norsk skogbruk i perioden frem til 1940. Hogstformen førte til kraftig nedbygging av biomassen i skogen, og man kan fortsatt se negative konsekvenser av denne driftsformen i eldre skog i dag.

Skogbruk er et fag, et fag som det fremstår som representantene fra MDG ikke ønsker å forstå. Skogbruk er naturforvaltning i praksis, en forvaltning av ressurser som er en nøkkelfaktor i det grønne skiftet. Alt som kan lages av olje, kan lages av tre.

Tenk hvilke muligheter det gir?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags