Lierstranda blir fjordbyen – hva da med tømmerterminalen?

Kjemper for tømmer-havn: Olav Skinnes. arkivfoto

Kjemper for tømmer-havn: Olav Skinnes. arkivfoto

Av
DEL

MeningerLierstranda skal gi plass til 20.000 arbeidsplasser og 20.000 beboere. Det betyr at flere av bedriftene som i dag ligger her må finne nye steder å drive virksomheten sin på.

60.000 m2 brukes til å lagre og omlaste tømmer på Lierstranda i dag. Området brukes også til å sende ut tømmer med båt. Det går vanligvis en tømmerbåt i uken herfra. Dette tømmeret kommer på 80 lastebiler pr. uke.

Hvor skal tømmeret ta veien?

Nå samarbeides det for å finne en ny løsning for tømmerkjeden.

Juve pukkverk i Svelvik, Storsand i Hurum og Holmen i Drammen skal nå vurderes for å se om de kan egne seg som havn for tømmer. En havn for tømmer kan være betydelig mindre enn dagens lagerplass på Lierstranda ,kanskje helt ned mot tredjepart av arealet.

Det kan også være at det ikke bare er en havn som er svaret. Kanskje er den beste løsningen at tømmeret kan gå over Holmen når det kommer med tog, og over Juve når tømmeret kommer på lastebil?

En tømmerhavn i Drammensfjorden eller Oslofjorden må ha et transportnett med tog og bil som gjør at hele verdikjeden fra skogen til sjøkanten blir konkurransedyktig. Det samme gjelder for varer som bruker skogvirke som råvare i Norge, og som skal ut av landet over nærmeste havn.

Kvaliteten og effektiviteten i transportnettet er en viktig del av vurderingen i lokaliseringen av en ny tømmerhavn. En god jernbaneforbindelse er viktig, og helt avgjørende for transporter over 100-120 kilometer. Så langt som mulig bør tungtrafikk gjennom byområder unngås.

Tømmeret som går på båt fra Lierstranda i dag er i hovedsak skogsvirke som er hentet mindre enn 100 kilometer fra Lierstranda og kommer på bil.

Det er svært kostbart å etablere en ny havn. Arealene ved sjøkanten er attraktive til mange andre formål. Samtidig er det en rekke næringer med «grovt gods» som må flytte eller som ikke har tilstrekkelig kapasitet i nåværende havner, med økt lastebiltransport som resultat. Det kan derfor være at når en ny havn skal etableres i Oslofjorden eller Drammensfjorden bør dette være en havn for flere varegrupper enn skogsvirke.

Tre løsninger

Det kan i utgangspunktet tenkes tre hovedløsninger eller en kombinasjon av disse for tømmerkjeden:

1. Tømmertransportene organiseres i lagre for tømmer (terminaler) i innlandet (som Hønefoss, Flesberg og Ål), herfra går det tog som frakter det til nærmeste havn (Holmen) eller til industri som bruker tømmer. På terminalene legges det også til rette for foredling av råstoffet.

Det er en fordel hvis terminalene kan ligge i nærheten av en produksjonsenhet eller en industri som kan videre foredle tømmeret. Tømmerterminalene i innlandet fungerer som sikkerhetslager for industrien, med jevn tilførsel året rundt til produksjonsenhetene.

På Holmen ligger kun et omløpslager som er nødvendig for å fylle neste skip eller neste lekter, med et arealbehov på rundt 5.000 m2 (avhengig av lagringshøyde og arealenes utforming).

2. Skogsvirket fraktes med lastebil til en egen tømmerhavn som skognæringen disponerer. Det lagres så mye tømmer som det er behov for eller plass til. Tømmerhavna har ingen baneforbindelse slik at all transport må skje med lastebil. Det geografiske området som tømmerhavnen dekker, begrenses av hvor langt det lønner seg å kjøre tømmeret. Det er samme modell som på Lierstranda i dag.

3. Det etableres en ny havn i Oslofjorden eller Drammensfjorden uten togforbindelse som betjener flere typer grovt og uensartet gods. Et selskap står for investeringen og tilbyr skogeierne og andre aktører å leie arealer i havneterminalen og med tilhørende bakareal til ordinære, kommersielle vilkår. Skognæringen likebehandles med andre næringer, som gjenvinning og bygg- og anlegg.

Mulig tømmerhavn på Storsand: – Totalt uaktuelt, sier grunneier 

Er det så viktig med tømmerhavn da?

Den norske skognæringen kan og bør bidra til verdiskapning og sysselsetting i Norge i langt større grad enn i dag, og bidra til å løse den globale klimautfordringen gjennom bruk av norsk trevirke.

For at skognæringen skal vokse og skape grønne arbeidsplasser i alle deler av verdikjeden, og industrien skal tørre å satse på råstoffet fra skogen er de avhengige av at skogvirke, pelletsen, biodrivstoffet, bygningsplatene eller andre byggprodukter skapt av skogvirke kommer fram til de som skal bruke dette videre.

Storsand sandtak aktuell som tømmerhavn, men lite sannsynlig med tog 

En viktig faktor er å sikre en effektiv og klimavennlig tømmerkjede, derfor trengs det en havn i Drammens- /Oslofjorden. En ny havn må takle både import og eksport av tømmer. I dag eksporteres tømmer men det er ikke så mange år siden det ble importert store mengder tømmer. Vi kan raskt komme dit igjen. Derfor trenger vi en fleksibel havn som gir trygghet og langsiktighet for både industrien og tømmernæringen.

Så ja – plassering av tømmerhavn er viktig.

Politikerne er negative til å huse ny tømmerterminal

Bruk av skog - en nøkkel i det grønne skiftet

Flatehogst eller urskog?

Skogbruk er ikke miljøkriminalitet

Skogen er ikke et bilde, skogen lever 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags