Er tunneler i Norge sikre?

Av
DEL

DEBATT:Terje Moe Gustavsen forsøker 26.8 i Aftenposten å overbevise sine lesere om det. Det er hans jobb og vi håper han har rett. Det ble også sagt beroligende ord om tunnelsikkerhet før de store brannene. Jeg skal ikke krisemaksimere jordskjelvrisiko, men må sette utsagnene i et litt annet perspektiv.

Forberedt på nye jordskjelv? 

Ingen regelverk angir dimensjoner

I Stortingets spørretime spurte Nina Sandberg (Ap) Samferdselsministeren om det samme. Ministeren hadde sannsynligvis spurt sin etat og bl.a. fått til svar at seismisk dimensjonering ivaretas av Håndbok N500, Vegtunneler.

Det er bare det at verken denne eller annet regelverk i Norge som undertegnede kjenner til angir dimensjonering av tunneler mot jordskjelvbelastninger.

Moe Gustavsen gjør et stort poeng av at utsprengningen av tunneler medfører store belastninger, og at disse akselerasjonene er større enn det man kan forvente fra jordskjelv. Imidlertid: Ikke alle tunneler sprenges ut. Mange norske tunneler er drevet ut med store tunnelboremaskiner.

Det er ikke bare akselerasjonsbelastningen som kan påvirke en tunnels integritet. Et styrke 6.5 jordskjelv vil bryte en forkastning med omkring 25 km lengde og 10 km bredde. Et så stort brudd skjer ikke isolert på en «glatt» flate, men aktiverer alle omkringliggende sideforkastninger, sprekker og svakhetssoner.

Slike aktiverte frakturer i nærheten av hovedforkastningen kan true en tunnels integritet. Vi henviser til mange internasjonale studier som dokumenterer skader på tunneler som følge av jordskjelv, det kanskje det mest kjente etter Chi-Chi jordskjelvet i 1999.

"Tunnelen er trygg" 

Norge mest utsatt av land nord for Alpene

Norge er det mest jordskjelvutsatte landet nord for Alpene, med det historisk største skjelv på 5.8 ved Lurøy for 199 år siden. For offshoreindustrien ble dette erkjent da de første platformene ble installert i Nordsjøen, og fra 2010 gjelder det Europeiske EC8 regelverket for konstruksjoner på land.

Tanker om helse, miljø og sikkerhet på Rv 23 

Undertegnede kjenner ikke til at Statens Vegvesen benytter internasjonale standarder for sine konstruksjoner og for tunneler har jeg ikke funnet noe nasjonalt regelverk som tar høyde for jordskjelvbelastninger.

Alle naturlaster (skred, vind, flom, snø etc.) har i Norge en nasjonal faginstitusjon som har hjemmel for å ivareta forskning, folkeopplysning og bidra med faglig ekspertise. Jordskjelv er så vidt vites den eneste naturlast som ikke ivaretas på denne måten.

Regjeringen har valgt tunnel under Oslofjorden og vektlegger fjordens betydning for friluftsliv 

"Skjelvet"

Til slutt: Filmen «Skjelvet» viser med filmatisk dramaturgi virkningen av et jordskjelv nær Oslo, en region som har en jordskjelvhistorie. Filmen er fiksjon og bør ikke danne grunnlag for krisemaksimering av jordskjelvrisiko. Imidlertid er den totale ignorering av jordskjelvbelastning, slik det for en stor del skjer i dag, ikke betryggende med tanke på befolkningens og infrastrukturens sikkerhet.

Jordskjelv og forskere     Jordskjelv    Jordskjelv Forsikringer om betryggende berggrunn for Oslofjordtunnelen

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags