Da jeg ble født fantes det dobbelt så mange dyr på jorda som i dag

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

DEBATT: Redd dyr, småkryp og viktig natur i Røyken. «Verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier er halvert på bare 40 år. Aldri har det stått verre til for jordas biologiske mangfold enn nå, viser WWFs nye Living Planet Report (2016)»

Med andre ord – da jeg ble født fantes det dobbelt så mange dyr på jorda som i dag. Også i Norge taper vi nye arter hvert år.

Ingen konkrete tiltak i Røyken

Kommunestyret behandlet i sitt siste møte Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Røyken. Dette er en kjempegod og viktig sak. Den største svakheten med saken er at den ikke tar opp i seg konkrete tiltak som faktisk gjør en praktisk forskjell for det biologiske mangfoldet som kartlegges i Røyken.

Dårlig og tankeløs arealforvaltning er hovedtrusselen mot naturen. Det er lokalpolitikere – vi – som er arealforvaltere. Vi i MDG ba derfor kommunestyret i Røyken om å signalisere vilje til å sette av mer penger i budsjettet som går til konkrete tiltak for restaurering og reetablering av viktig natur i Røyken.

MDGs forslag

Forslag MDG i PS 0097/18 Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Røyken (fikk MDG og SV sine stemmer)

- Kommunestyret i Røyken ber om at Plan for ivaretakelse av naturmangfold i Røyken følges opp og er førende når planer for Nye Asker utarbeides.

- Kommunestyret i Røyken mener det er viktig å komme i gang med konkrete tiltak for restaurering/reetablering av viktige naturtyper i Røyken og vil derfor ifm budsjettarbeidet avsette og øremerke 250.000kr ekstra til dette arbeidet.

Arbeidet med å verne et representativt utvalg av norsk natur har pågått siden begynnelsen av 1900-tallet. Målsetningen har hele tiden vært å verne representative deler av norsk natur i alle klimageografiske regioner.

I tillegg kom det på 1980 og 90-tallet bestemmelser i Plan og bygningsloven som åpnet for kommunal sikring av lokalt spesielle områder. For å definere hva som var viktige områder ble det satt i gang med å definere naturtyper (DNs håndbok 13) som kommunene ble pålagt å kartlegge.

Kommunen ble også pålagt å kartlegge vilt og biologisk mangfold på 90-tallet og legge disse kartleggingene til grunn for arealplaner.

Artsdatabanken

Kartleggingsarbeidet har nå blitt flyttet til Artsdatabanken, og de har definert et nytt inndelingssystem (NIN 2.0), som ikke lenger bare dekker de biologisk mest interessante naturtypene, men er et system som kan brukes for å kartlegge hele landet.

Det siste som har kommet på plass er kartlegging av marine områder og vern av undersjøiske områder. Dette gjelder nå både nasjonalparker og naturtypefredninger.

Fokuset i norsk naturforvaltning har, siden Naturvernloven ble vedtatt, vært rettet mot å verne områder med:

  • (eks. øyer i Oslofjorden med stor artstetthet innen botanikk og insekter)
  • for arter (trekklokaliteter for fugl som f.eks. Øra)
  • eller kulturlandskap (eks. herregårdslandskapet på søndre Jeløy) (eks. Hardangervidda)
  • med enten høyt antall eller tetthet av rødlistede arter
  • (eks fossesprøytsoner i bekkekløfter). Man har søkt å dekke hele variasjonsbredden av norske naturtyper.
  • for å følge en utvikling
  • for friluftslivet (f.eks. Oslomarka)

– Vi må stoppe byggeplanene og verne matjorda 

Mangelliste for vernearbeid

Det ble i 2011 utarbeidet en mangelliste for vernearbeidet i Norge. Den kom opp med at det må prioriteres følgende naturtyper i lavlandet og langs kysten (Blindheim et.al 2011):

  • Lavereliggende rikmyr, kilde, kildebekk, intakt lavlandsmyr, kystmyr
  • Ultrabasiske og tungmetallrike berg i lavlandet, nordvendt kystberg og blokkmark
  • Slåtte- og beitemark, hagemark, kystlynghei, store gamle trær, løveng og høstingsskog
  • Kroksjøer, flomdammer etc, fossesprøytsoner, viktige bekkedrag, dammer, fisketomme sjøer, evjer, bukter og viker
  • Flere typer edelløvskog, kalkskog, gråor-heggeskog, rik sumpskog, temperert regnskog sandfuruskog, bekkekløfter, rik blandingsskog i lavlandet
  • Sandområder i innlandet, spesielle forekomster med kvartær- og berggrunnsgeologi.

Tre MDG-lag blir til ett parti i dag 

Vi har kunnskapen. Vi har kartlagt. Vi har til og med foreninger og frivillighet i Røyken som er opptatt av dette og som har enormt med kunnskap og som vi kan be om hjelp.

Vill natur og artsmangfold er vårt felles, uerstattelige nasjonale og globale livsgrunnlag. Arealer og leveområder er en ikke fornybar kilde til helse, artsmangfold, biologisk mangfold, matproduksjon, velferd og et godt liv.

Vi i De Grønne tenker at vi nå rett og slett kan plukke ut lavt hengende frukt og de mest verdifulle områdene for renaturering og reetablering av natur i Røyken og sette i gang. Har du innspill? Ta kontakt da vel!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags